Anders plukket ut vinneren

Fram til i dag kunne du legge inn din hyllest til verdenscupvinner i hopp Anders Bardal på bloggen vår. Den beste hyllesten var det Anders selv som plukket ut nå i ettermiddag, her på hovedkontoret på Økern. 

Valget var ikke vanskelig. Blant 17 flotte hilsener og hyllester var det en som stakk seg ut:

Alt. Ingenting.

24. august 1982. Steinkjer. Det var da jeg så dagens lys. 05:40 om morran endret livet mitt seg dramatisk. Fra å svømme trygt, ja, i halvdøsende slumretilværelse, til at et vesen i kvit frakk dro meg i beina og la meg på ei iskald benk for å veie meg. Sjøl om jeg ikke skjønte noe av det den gangen, så er det underlig hvor mye akkurat disse sekunda har satt sitt preg på livet. Alt er annerledes, men ingenting har endra seg.
Jeg veier meg flere ganger daglig nå. Dem sjekker beina mine for å se at er som det skal være også nå. Jeg går fra full ro og fokus – stillheten og transen – til en et kaos av inntrykk på noen få sekunder. Det er jobben min. Hobbyen min. Livet mitt. De første sekunda definerte meg som menneske. Alt er annerledes, men ingenting har endra seg.
I over tjue år har jeg gjort det samme. Inn i bilen. Bort til bakken. På med dressen. På med skoa. Skia på skulderen. Opp på toppen. Sette på skia. Sjekke bindingene. På med hjelmen. Fjerne dogg fra brilla. Stramme hakestroppen. Klø seg på nesa. Se på treneren. Vente. Vente. Vente. Sette utfor. Fly. Samme i tjue år. Nå er alt annerledes, men ingenting har endra seg.
12. februar 2012. Willingen. Det var da lyset kom på meg. Meg. Aleine på toppen. Kofi var sein på kanten og tråkka bare i løs luft. Fikk ikke med seg farta og blei stående oppreist. Med baktrekk på 3,2 landa han på 112 meter. Ingen finaleomgang. Kofi. Kongen av 84-gutta. Verdenscuplederen. Ikke nå lenger. Nå kunne en ny konge bli født. Kongen av 82-gutta. En ny konge av bakken. Alt kunne bli annerledes.
Jeg akte meg ut på bommen. Total stillhet i hjelmen. Totalt fokus på arbeidsoppgava. Jeg akte utfor og slapp taket. Fokus nå. Fokus. Naturlig ned i tilløpsstillingen og i balanse på hel fot. 40 km/t. Overkroppen naturlig og uanstrengt fram over låra med god kontakt mellom mage og lår fra hofta og frem til brystkassen. 60 km/t. Blikket langt frem, hode og nakke kjennes naturlig. 80 km/t. Armene ligger naturlig bakover langs med kroppen og knæra peker rett frem. 90 km/t. Låras underside er parallelle med underlaget, jeg har balanse og jevnt trykk på hele fotsålen. 93 km/t. Perfekt. Der. På et tiendel går hofta opp og fram, med overkroppen liggende igjen på låra til det er fullt strekk i knæra. Så følger torso horisontalt med frem. Ett tiendel. 15 arbeidsoppgaver. Stillhet. Vinden. Bruset. Go’følelsen. 93 km/t.
Dette går langt.
En liten gutt ble født i Steinkjer i 1982. 30 år senere ble en konge født. Kongen av Willingen. Kongen av verdenscupen. Kongen av den gule ledertrøya. Den lille prinsen fra Steinkjer som bånna bakken og landa på en ny planet. Nå er alt annerledes. Alt har endra seg.

- Dette var en fantastisk historie, som jeg virkelig kjenner meg igjen i, forteller Bardal. En klar vinner!

Vi gratulerer Andreas med vinnerbidraget. Gull-luen fra Planica og signert landslagsjakke er på vei i posten.

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus