Kronikk: Den som lever får se

Mange såkalte eksperter spådde en dramatisk nedtur for TV-bransjen bare for fem-seks år siden. Realiteten er at TV som mediekanal blomstrer som aldri før – og det gjennom stadig flere distribusjonsformer. 

TV har virkelig ikke møtt veggen. I stedet er TV-tittingen høyere enn noen gang. En ting er den positive utviklingen av tradisjonell broadcast TV de seneste fem årene. En annen ting er utviklingen av TV over nettet – og ikke hva mediebrett og mobilt innhold angår.

Riktignok falt broadcast-TV-tittingen fra 183 til 178 minutter i snitt seertid for nordmenn fra 2010 til 2011, men ser man de seneste fem årene under ett, så ser man en pen utvikling. Statistisk Sentralbyrås oversikt over brukstid på norske medier, viste en økning i TV-tittingen fra 152 minutter i 2010 til 157 minutter i 2011.

Norske og svenske undersøkelser viser også at seingen på levende bilder på mobile plattformer øker enormt. Vi ser også at tradisjonelle papiravisaktører for lengst har sikret seg sterke posisjoner på nett-TV. Slaget står om de levende bildene, enten man er erfarne TV-kanaler som NRK og TV 2 eller mer ferske, men offensive som Dagbladet og VG.

Og ikke minst har TV-kanalene fått flere og sterkere ben å stå på. Lisensinntektene til NRK endte i fjor på snaue 5 milliarder NOK, mens reklame-TV i Norge omsatte for 3,4 milliarder NOK i 2011, ifølge IRM Norsk Mediestatistikk. Og mens de kommersielle TV-kanalene tidligere stort sett hadde reklameinntekter, ser vi at CANAL+, Viasat og TV 2 også har sørget for en vekst i brukerbetalingen på tradisjonelle plattformer. Og ikke minst har TV 2 Sumo vært viktig i utviklingen av digitale brukerinntekter. Levende bilder ser ut til å være viktigste kort i kappløpet om å styrke brukerbetalingen for å finansiere godt og viktig digitalt innhold i norske medier.

At TV-kanalene også har styrket seg på distribusjonsinntekter har gjort det relativt lukrativt å være tv-kanal de senere årene. Både TV 2 og TVNorge kan vise til rekord-tall hva økonomi og omsetning angår i året som gikk. At TV-reklamemarkedet i første kvartal i år har vært svært godt – og langt bedre enn estimatene fra IRM – har ikke gjort stemningen dårligere i landets TV-marked.

Men det er ikke bare reklamekjøperen som åpner lommeboka for TV-kanalene for tiden. Også forbrukerne ønsker å bruke stadig mer penger på TV og levende bilder. I fjor brukte snittfamilien i Norge 4 459 kroner på TV, i tillegg til NRK-lisensen, i følge tall fra TNS og IRM.

Også innen norsk produksjon av TV, ser stemningen ut til å være upåklagelig. Når etterspørselen øker fra både annonsører og brukere – ja, da handler det om å skape enda bedre innhold. God norsk underholdning, sport og norske nyheter er sikkerstikk for å skape høye volum er av seere.

Internasjonale aktører er i ferd med å gjøre konkurransen i markedet enda sterkere. YouTube har for lengst blitt en viktig del av nordmenns mediehverdag. Og internasjonale nisjekanaler på broadcast-TV har også tatt sine posisjoner. I tillegg ser vi en spennende utvikling hvor en ny virkelighet har ankommet – og enda mer er på gang. Nett-tjenesten Netflix med filmer og TV-serier lanseres trolig i Norge til høsten. Apple og Google har stadig mer fokus på levende bilder og TV. Ja, også merkevarer innen TV-industrien som Sony og Samsung har begynt å tenke innhold til forbrukeren.

Også vi TV-distributører har utfordringer. Når TV-vaner endres og inntektsstrømmer endres og nye kommer til, må også vi tilpasse oss, og det i et høyt tempo. Aller helst må vi ligge i forkant i det å tilby nye produkter. Kun de beste og de mest tilpasningsdyktige vil overleve  

Christian Birkeland
Administrerende direktør i RiksTV

Dette er en kronikk som er publisert i Dagens Næringsliv 23. mai 2012.

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus