Foto: tetedelacourse (CC BY-SA 2.0)

Paris - Roubaix – helvete i nord

Søndag 7.april er det klart for en av sykkelsportens fem monumenter – Paris-Roubaix.  For en som er litt over snittet interessert i sykkel, er dette 17. mai på forhånd. Undertegnede har faktisk, en gang, fulgt Dag Otto Lauritzen i dette løpet som kort og godt kalles «Helvete i nord». Det er faktisk ingen overdrivelse.

TV 2 sender (heldigvis) løpet direkte – og jeg kan love at ikke fem av minuttene i denne sendingen vil være bortkastet tid for en med hjerte for sport og spenning. Både Kaggestad og Paasche har sannsynligvis ligger urolig under dyna hele uken foran nettopp dette løpet – dronningen blant sykkelklassikerne. I tillegg viser også Eurosport mye fra rittet.

Brosteiner, blod, slit, velt, posisjonskamp, såpeglatte veier, støv som nesten blinder rytterne er noen av stikkordene på denne 258 km lange torturen som starter noen mil utenfor Paris og ender opp i industribyen Roubaix syv strabasiøse timer senere.

Arenbergskogen – den mest berømte av brosteinspartiene, som det er 27 av i alt – er den mest berømte. Her samles så mange som 50 000 mennesker – bare langs denne 2400 meter rette strekningen der brosteinen ser ut til å være sluppet ned fra helikopter. Det er store gap mellom hver av dem, det gror gress, det har dannet seg en form for haug midt i kjørebanen som man vanskelig kan komme over om man havner på den ene siden.

Ligger man på hjul her, må man bare la det stå til. Du ser ikke annet enn ristingen i baken til mannen som sitter på sykkelen foran deg.

Men før man kommer til Arenberg, eller til de andre «paveene» for øvrig, er det alltid en vanvittig posisjonskamp. 200 ryttere kommer fra en helt vanlig landevei der det er plass til fem, seks, syv ryttere i bredden og inn på disse fredede, smale middelalderveiene i en vanvittig fart. De (paveene) er så smale og humpete at er du ikke blant de første 15 her (av over 200 totalt) kan du egentlig bare hoppe av sykkelen og sette deg inn i oppsamlingsbussen som aldri er langt bak feltet, og som svært ofte får det trangere og trangere om sitteplassene.

Arenbergskogen har også sin historie fra første verdenskrig. Den skal vi la hvile her. Kamp blir det uansett – og krig har det vært så lenge denne brosteinsveien har vært på sykkelkartet.

I mange år var Arenberg ikke med i løpet på grunn av faren for rytternes helse. Det var for mange som protesterte. Men også protester har en tendens til å stilne etter hvert – Arenberg var med igjen på kartet.

I 1998 kjørte daværende World Cup-leder Johan Museeuw  så hurtig og så hardt inn i denne skogen at han veltet og ødela hele sesongen. Ja, det var så alvorlig at man på et tidspunkt ikke trodde stjernen ville sykle igjen.  Året etter var løypa gjort om – Arenberg bestod, men man måtte flytte de siste kilometerne inn mot skogen for å minske farten til rytterne.

Jeg dekket som nevnt Paris-Roubaix for VG for en del år siden da Dag Otto Lauritzen stadig var aktiv. Han presterte en fantastisk åttendeplass, og syklet den siste delen med langfingeren fullstendig ute av ledd. Jeg holdt på å besvime da jeg så fingeren som stod rett ut i lufta. Dag Otto repliserte bare: -Man må tåle litt smerte … Minnet for øvrig Dag Otto på denne episoden, og han husker det stadig veldig godt. Det skjedde faktisk to ganger, korrigerte han meg – og det var på grunn av at han skulle ta i mot de såkalte «langeposene» - rytternes lunsjbrett som serveres fra veikanten i full fart og som inntas i samme tempo med frisk bris om ørene og med en hånd på styret. De var ganske tunge så lenge de inneholdt to flasker med drikke i tillegg til fast føde.

I år er det tre nordmenn med som faktisk (uten å overdrive) har muligheter til å stikke av med det gjeve trofeet etter å ha benyttet dusjene som fortsatt er i bruk over 100 år etter at velodromen i Roubaix ble satt opp. Thor Hushovd har tre pallplasseringer, Edvald Boasson Hagen har støtte fra verdens beste profflag, og Alexander Kristoff har vist en vårform som alle snakker om.

Bare det er historie. Her er det ikke mange som kan vinne – og en av de store, Tom Boonen fra Belgia, kjørte inn i et skilt sist søndag og har ikke nubbesjanse til å være med. Peter Sagan unggutten som har satt alle på plass de siste to sesongene, kløp en podiedame i rumpa under seiersfesten for Flanderen Rundt – og har trukket seg. Han kunne faktisk ha vunnet «dronningen av klassikerne».

Og så er det Fabian Cancellara fra Sveits – motoren som moser konkurrentene i stykker fordi hans beinstyrke gjør at han tåler å sykle på et tøffere gir enn konkurrentene.

Men han skal altså da knekke blant andre tre nordmenn.

Og jeg skal ikke la meg knekke i TV-stolen. God fornøyelse alle sammen!

En liten kuriositet: Dusjene på Velodromen i Roubaix, der løpet tradisjonelt avsluttes, er fra 1896. Hver av dusjavlukkene har en plakett der navnet på tidligere vinnere er gravert inn. Kommer det et norsk navn inn i år?

Se Paris - Roubaix på TV 2 HD søndag 7. april kl. 12.30 - 17.30

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus