Den franske styrkeprøven

– den røde grusen, kampene og mesterne

25. mai er det endelig klart for French Open, også kjent som Roland Garros. Siden tennissportens morgen har legendene kjempet og svettet i solen for heder i Paris. I år skinner solen litt ekstra på Rafael Nadal.

Spanjolen vant i fjor 6–3, 6–2, 6–3 over landsmannen David Ferrer, og må finne seg i å ha favorittstemplet i år også. I fjorårets semifinale beseiret han Novak Djokovic i noe som blir ansett som en av de beste gruskampene som har blitt spilt noensinne. Nadal kom tilbake og kriget ut serberen etter 4 timer og 37 minutter. Noe som må ha vært i god Roland Garros-ånd.

Legenden Garros

Enkelte begivenheter er skapt for historiens bøker. Marseillaisen, Eiffeltårnet, Tour de France og Roland Garros (1888-1918). Mannen som har gitt det kjærkomne navn til French Open var den første som krysset Middelhavet i fly, bidragsytende til å utvikle maskingevær på fly og pilot under første verdenskrig. Etter heroisk innsats ble han skutt ned og drept én måned før krigens slutt. Legenden har i ettertid blant annet navngitt en flyplass, en limited edition Peugeot og selvsagt Stade de Roland Garros.

Stade de Roland Garros ble til i 1928 etter at de franske musketerne Jacques «Toto» Brugnon, Jean Borotra, Henri Cochet og René Lacoste på mirakuløst vis hadde slått USA i Davis Cup på amerikansk jord i 1927. Det førte til et returmøte i Paris, men den daværende banen var ikke stor og fin nok til å arrangere en kamp av denne størrelsen. Det franske forbundet fikk tomt og bane, med ett krav: At den skulle navngis etter krigshelten Roland Garros, som selv hadde vært ivrig tennisspiller da han studerte i Paris.

Det franske mesterskapet ble avholdt først i 1891 på Stade Français club i Paris. Seks år senere fikk kvinnene til. Originalt var turneringen forbeholdt franske spillere, noe som gjør at Max Decugis har hele åtte seire i singles mellom 1903-1914 (og 14 i double). Det var ikke før 1925 at French Tennis Federation besluttet å åpne opp for utenlandske spillere.

Legendenes tiår

Tennissporten ble for alvor profesjonalisert i 1968, og French Open hadde etablert seg som en Grand Slam-turnering – en av de fire store turneringene. I disse årene var det legender som Chris Evert (7 titler) og Margareth Court (5 titler) som regjerte på kvinnefroten, og noen år senere slo Björn Borg gjennom. I 1974 ble svensken den yngste mannlige vinneren av turneringen, bare 18 år gammel.

De største

Björn Borg og Rafael Nadal er to navn som kan få leppene til å krølle seg hos tennis-entusiaster. Begge er historiske med fire seirer på rad. Borg fra 1978 til 1981 og Nadal fra 2005 til 2008 og fra 2010 til 2013. Svenskenes store helt vant også turneringen i 1974 og 1975.

På damesiden har det vært mange forskjellige vinnere og nasjoner. På midten av 2000-tallet dominerte belgiske Justine Henin den røde sanden (vant i 03, 05, 06 og 07). Det virker som at de som behersker French Open er de dominerende spillerne i sin generasjon, for blant vinnerne de seneste år finner vi kvinner som Svetlana Kuznetsova, Li Na, Maria Sharapova og regjerende mester Serena Williams. Hvis Henin var dronningen som etter hvert måtte abdisere, så er fortsatt Rafael Nadal den ubestridte kongen. Etter at han i 2005 beseiret argentinske Mariano Puerta har han ikke sett seg tilbake.

Gjør deg klar for lange, harde dueller, og ikke minst alle de ikoniske bildene av spillere med røde grusflekker på shortsene, som sklir ned mot hjørne for å returnere en god cross!

Roland Garros starter 25. mai og Eurosport følger turneringen live frem mot finalene 7. og 8. juni.

Kommentatorteamet består av: Christer Francke, Ola Bentzen, Sverre Krogh Sundbø, Svein-Espen Lindås Olsen, Nicolai Herlofson og Ingrid Sørli Glomnes.

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus