Hvem vinner 71° nord?

– få med deg finalen nå på søndag!

Førstkommende søndag er det klart for finalen i årets versjon av 71° nord – Norges tøffeste kjendis. I år har turen vært mer utfordrende og mer spektakulær enn noen gang, og tidligere langrennsløper Vibeke Skofterud, som var den siste til å bli utslått før finalen, uttalte tidligere i vinter at "71° nord er noe av det tøffeste jeg har vært med på". 

Tom Stiansen har vært programleder gjennom samtlige 71° nord-sesonger siden 2006 – både den vanlige og kjendisversjonen – hvilket røft regna nærmer seg seksten sesonger, inkludert den som spilles inn nå. Hva er det som holder ham gående år etter år?

- Det er en spennende jobb der ingen dag er lik, også jobber jeg sammen med utrolig mange kreative og flinke folk. Også er det et program jeg står 100 % inne for, og er stolt av å fronte.

Stiansen, som er tidligere alpinkjører, kan i mine øyne settes i bås som litt halvgæærn. Han mener imidlertid at ingenting av det han gjør under innspilling som er verken sprøtt eller farlig – det er det deltakerne som står for; Stiansen bare nyter naturen. Det mest dramatiske han har opplevd i løpet av de ni årene som har gått, var da Henning Hoff Wikborg brakk nakken på en skitur på Skårasalen i nærheten av Ørsta. Wikborg klarte seg heldigvis helt fint, og var så godt som i full vigør igjen etter et år med nakkekrage.

Av det vakreste han har opplevd, trekker han fram da han satt og ventet på deltakerne på toppen av Møysalen – det høyeste fjellet i Lofoten og Vesterålen.

- Jeg satt der alene i to timer i helt utrolig vær, med utsikt over hele Lofoten og Vesterålen. MAGISK!

Når det nå nærmer seg finale, mener Stiansen det absolutt er grunn til å få med seg den aller siste episoden.

- Det blir en av de mest jevne finalene noen sinne.

En av de som er med i årets finale, er Bjørn Einar Romøren. Han er best kjent som skihopperen som var ekstra god i skiflyging (blant annet satte han verdensrekord i Planica i 2005, på 239 meter), og han er nå markedssjef i Norges Skiforbund, etter at han la skia på hylla etter fjorårets sesong.

Sammen med Nils-Ingar «Nilsi» Aadne og Andreas Håtveit kjemper Bjørn Einar førstkommende søndag om å komme først til Nordkapp – og få tittelen Norges tøffeste kjendis. Vi tok en liten prat med Bjørn Einar i forkant av finalen.

Trodde du at du kom til å komme så langt som du gjorde?

- Nei, men du har jo forhåpninger, da. Du fighter jo for å komme langt, og vet at det er en konkurranse som du, forutsatt at du står på hele veien, har muligheten til å vinne. Nå er ikke dette noe jeg har gjort før, og fordelen er jo at ingen andre av de som var med har gjort det heller, så du vet ikke hvilke styrker og svakheter du og de andre har før du setter i gang.

Og trodde du det samme om Nilsi og Andreas – var det de du så for deg stå i finalen?

- Njaaa, Andreas så jeg med en gang at var ufattelig sterk og effektiv og god på det meste. Så han var helt klart fra starten av en jeg antok kom til å nå veldig langt. Jeg hadde i hvert fall sett for meg at Vibeke (Skofterud) kom til å holde ut lenge. Jeg visste jo hvem Nilsi var, men jeg trodde jo at han som alle andre komikere stort sett sitter og drikker øl på pub – men sånn viste det seg at ikke Nilsi er, da. Han var rimelig mye sprekere enn det jeg hadde sett for meg; en treningsnarkoman som løper rundt – han trener seriøst to-tre økter om dagen. Det var en strek i regninga.

Hvem er du mest overrasket over at har røket ut? 

– Jeg var overraska over at Hilde (Gjermundshaug Pedersen) røyk så tidlig. Men når du havner i duell så er det jo fifty-fifty, så sånn måtte det jo gå. Også visste jeg jo at Rogern (Roger Ruud) er en seig kar, så han tenkte jeg kom til å holde et stykke. Også var det Mariann (Thomassen), ei fjellgeit som har vokst opp i disse fjellene, kanskje jeg var mest overraska over henne. Men alle må jo ryke en gang. Og for min del – så lenge det ikke var sånn kajakkjævelskap så visste jeg at jeg kom til å berge skinnet mitt. Kajakk var tungt for en med halvtrent overkropp og dårlig rygg.

Hvem imponerte deg mest av de andre deltakerne?

- Mange. Det er så mange måter å imponere på. Ser du på humøret til Andreas, er det jo rimelig bra av ham å holde det oppe hele turen – selv om han fikk god hjelp av meg til å holde det oppe. Du kjenner jo ikke folk i det hele tatt, så det er jo vanskelig å vite hva du skal tro om folk på forhånd. Alt i alt er jeg jo mest imponert over meg sjøl, og mange var enige med meg der. Med dårlig rygg og tung sekk og… men det gikk jo bra!

Hvordan har reisen vært? Er du vant til å være en sånn sprekas over så lang tid?

- Jeg var jo ikke vant til noe av det vi var med på. En styrke for meg var kanskje at jeg er vant til å kunne stå på hele veien; at du vet at det vil komme nok en dag, det er nok et vått telt som skal pakkes, mange mil som må gås. Jeg synes det var strålende på tur. Du blir jo sliten, selvfølgelig. Også er det jo varierte ting du gjør; går du langt én dag skal du kanskje padle eller ro dagen etter. Så du får jo henta deg inn igjen og.

Hva var det beste med å være med på 71° nord?

- Det kuleste og fineste var klatringa i Huglhornet

Og det verste?

- Det tyngste var nok å sykle opp med to traller bak sykkelen i episode tre. Men det var jo bare slitsomt der og da! Så det var egentlig ikke noe som var noe sånn ille-ille. Og så lenge man gjorde alt med folk som hadde god innstilling, var det jo morsomt alt du dreiv med.

Ville du gjort det igjen?
- Ja, lett.

Hva slags styrke hadde du som gammel skihopper som du dro nytte av i 71° nord?

- Allsidigheten. Og sikkert en god skalle på det å bare gjøre ting, og ikke sutre over at det er kaldt, langt, vått eller hardt – men bare gå på enhver oppgave. Det er det mange andre som er vant til også, så det spørs om det var en fordel. Men det var i hvert fall ikke en ulempe. Også er det det at jeg har lange bein.

Hvem egner seg best som turkamerater – de gamle hoppgutta eller 71° nord-gjengen?

- Oi, den er vanskelig. Det hadde uten tvil vært god TV å sendt ut hele gamlegjengen hoppere på tur. Lars Bystøl hadde nok vært en god turkamerat. Jeg er litt usikker på Ingebrigtsen om han kunne farta rundt der uten biff og bernaise. Bardal, Jacobsen og Velta ville nok kost seg de og. Ja, det hadde sikkert blitt artig med de gamle hoppgutta.

Er du blitt mer glad i norsk natur etter at du var med på 71° nord?

- Nja, eller, jeg har alltid satt pris på naturen. Jeg har bare ikke satt av nok tid til å bruke den. Det jeg står igjen med nå er vel at det er så mange måter å oppleve naturen på. Det er bare å dra ut av døra, også finner du mye fin natur – som ikke trenger å være Galdhøpiggen eller noe – bare sjekk på nettet og finn dagsturer eller overnatting. Det trenger ikke være så vrient.

Når man planlegger tur, kan man fundere mye på hvordan du skal gjøre det – men det er egentlig bare å sette det ene beinet foran det andre, og vips så er du der. Sett i gang, så kommer du opp. Og dét selv med tung sekk og dårlig rygg. Det er bare å gå.

 

Og om det bare er for Romøren å gå for å komme seg først til Nordkapp, ser du på søndag klokka 20.00 på TVNorge. Som stolte sponsorer av Hopplandslaget, heier vi selvfølgelig mest på vår gamle hoppkamerat Romøren – men vi er også glade i alle som leverer god underholdning, og sier: Måtte den tøffeste kjendisen vinne!

 

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus