Ny serie på NRK: Indiske somre

– britisk drama fra tampen av kolonitiden

Førstkommende søndag er det premiere på den britiske serien Indiske somre på NRK. Serien, som er sammenlignet med Downton Abbey, tar for seg den betente tiden i Nord-India i 1932 – der politikk, kultur, klasser, ambisjoner og følelser krasjer sammen. Det kan jo ikke bli annet enn deilig, britisk dramatikk.

Indias mange år under britisk styre var imidlertid langt fra deilig for inderne. Britene hadde siden 1700-tallet drevet handel med inderne, og hadde utvidet herredømmet litt etter litt. De indiske prinsene som på midten av 1800-tallet styrte ca. 40 prosent av India, lå under britenes kontroll, mens resten av India ble styrt av britene selv. Tollavgifter for bomull, te og andre eksklusive varer ble innført – blant annet en tollavgift på 85 % (!) for bomullstrøyer.

Britisk India

I årene 1858 til 1947 lå India fullstendig under Storbritannias kolonivelde, og ble i denne tiden kalt Britisk India. Britisk India omfatter det som i dag er India, Pakistan, Bangladesh og deler av Burma (Myanmar), og gjennom hele perioden fra 1858 til 1947, var presset på de britiske myndighetene i forbindelse med å gi inderne mer og mer selvstyre, stort.

Samtlige høyere stillinger og embeter i landet, var forbeholdt briter. Dette var ikke hva inderne hadde blitt lovet under opprettelsen av kolonien; lokalbefolkningen skulle bli utnevnt til offentlige embeter etter «utdannelse, dyktighet og ubestikkelighet, uansett rase eller religion», men til tross for at flere og flere indere fikk høyere utdannelse i Storbritannia med årene, bukket ikke britene under for kravet om deltakelse i styret av landet.

Kongresspartiet

Kongresspartiet (Indias Nasjonale Kongress) ble stiftet som følge av dette. Initiativtakerne til dette politiske partiet forsikret lojalitet overfor britene, men etter som årene gikk og britene ikke holdt hva de hadde lovet, ble partiet under ledelse av Bal Gangadhar Tilak radikalisert – og fremsatte i 1907 for første gang kravet om selvstyre.

Det ble ikke bedre for britene etter første verdenskrig. India hadde bidratt med mer enn en million mann til de britiske styrkene, og slik bidratt til at de allierte seiret. Dette ga inderne mer selvfølelse, og kombinert med økt industrialisering forlangte de både tollbeskyttelse og selvstyre. 

Mohandas Gandhi

I 1925 ble Mohandas Gandhi valgt til ny leder av Kongresspartiet. Gandhis mål var å opprette en parallell økonomi, slik at inderne kunne slippe å kjøpe britiske varer eller betale skatt til britene – og dette ved hjelp av hans velkjente ikke-voldelige strategi.

Gandhi ble etter hvert sett på som en hellig mann og leder, og i 1930 ledet han titusener av indere i den såkalte saltmarsjen – 400 kilometer til fots fra Ahmedabad til stranda ved Dandi, der Gandhi bøyde seg ned og plukket en håndfull salt. Gesten var ment som en ren provokasjon mot engelsmennene som krevde inn en svært upopulær saltskatt. Gandhi ble arrestert av britene opptil flere ganger. Ved å sultestreike i fengselet slapp han imidlertid ut igjen – britene var redde for konsekvensene dersom Gandhi skulle miste livet.

Ved hjelp av sultestreik klarte han også å oppnå bedre kår for de foraktede laveste kaster.

Andre verdenskrig

Uten at inderne ble tatt med på råd, ble India automatisk en part ved krigsutbruddet til andre verdenskrig i 1939. Kongresspartiet, med pasifisten Gandhi som leder, svarte med å trekke medlemmene sine tilbake fra alt samarbeid med regjeringen, og startet med det en ulydighetskampanje. I mens nærmet japanerne seg Indias grenser, det kom til alvorlige uroligheter, og blant annet Gandhi og Jawaharlal Nehru ble fengslet.

Etter andre verdenskrigs slutt var det ikke et spørsmål om når Britisk India skulle opphøre – snarere hvordan. Det politiske liv etter krigen ble dominert av splittelsen mellom hinduer og muslimer – og spørsmålet om uavhengighet. Muslimene, som utgjorde 25 % av befolkningen, var redde for å bli satt til side av hinduene i et selvstendig og samlet India. Den muslimske liga, ledet av Muhammad Ali Jinnan, ønsket at en egen stat som omfattet provinsene hvor det var muslimsk flertall, ble skilt ut.

1947

Da Lord Mountbatten ble utnevnt til visekonge i februar 1947, skulle han sørge for britisk tilbaketrekning innen sommeren året etter, samtidig som han skulle unngå borgerkrig. Han opprettet derfor to dominions: Den indiske union (med hinduisk majoritet) og Dominionen Pakistan (med muslimsk majoritet). Mountbatten ble utnevnt til generalguvernør i Den indiske union – Jinnah til generalguvernør i Pakistan.

I januar 1950 ble Britisk India avskaffet, India ble en republikk og en ny grunnlov ble iverksatt. India ble også medlem i det britiske samveldet.

Omtrent tjue år før dette, midt mellom første og andre verdenskrig, finner vi altså handlingen i NRKs nye serie. Vi møter blant annet Alice Whelan som har rømt fra England og den utro ektemannen sin, broren hennes Ralph som er privatsekretæren til visekongen, misjonær Dougie Raworth, unge Scot Ian McLeod, nasjonalisten og Gandhi-tilhengeren Sooni – og ikke minst den innflytelsesrike militærenken Cynthia Coffin.

Indiske somre har premiere på NRK1 førstkommende søndag klokka 20.55, og vil bli sendt ti søndager framover. Britisk drama-fantastene hos RiksTV gleder seg svært mye til premieren på søndag. Og skulle noen av oss finne på noe annet på søndag når første episode går, er ikke det så farlig – vi har jo NRK TV i underholdningsportalen.

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus