Gratulerer med dagen, Pippi!

– Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe er 70 år!

Fina lilla krumelur, jag vill inte bliva stur …
(Pippi Långstrump i Söderhavet, 1948)

 

Nylig kom boken Astrid Lindgren – krigsdagbøker 1939-1945 ut – bøkene der Astrid Lindgrens dagbøker gjennom andre verdenskrig er samlet. 

En av historiene vi finner i disse dagbøkene er den enestående fortellingen om Astrids datter Karin, som en kveld i 1941 ber moren sin om å «berätta om Pippi Langstrump». Datteren, som var syk av lungebetennelse, trengte en historie for å pigge henne opp – og Astrid fortalte. Hun fortalte om jenta som var så uvanlig på så mange måter. Så uvanlig sterk, så uvanlig fantasifull, så uvanlig morsom. Hun fortalte om jenta som kunne løfte en hest, som kunne hamle opp med enhver politimann, som bodde alene i et uvanlig hus – og som kanskje også var uvanlig ensom.

I 1944 forstuet Astrid Lindgren foten, og måtte holde seg i ro i to uker. Hun benyttet anledningen til å sette seg ned for å skrive ned historien om Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe, for å gi den i bursdagsgave til datteren på tiårsdagen. Hun sendte i tillegg fortellingen til forlaget Bonniers, som dessverre for dem syntes Pippi var litt for frekk og gæren og dermed refuserte manuset (den originale Pippi-historien er nå gitt ut under navnet «Ur-Pippi»), så Lindgren skrev om manuset og sendte det året etter inn til en barnebokkonkurranse i regi av forlaget Rabén & Sjögren. Lindgren vant konkurransen – og Pippi Langstrømpe ble publisert i november samme år.

Det er med det 70 år siden den første boken om Pippi kom i år, og det skal markeres på mange måter. Siden manuskriptet ble antatt 13. september 1945, er det mange som markerer Pippis fødselsdag på denne datoen, mens vi og Barnas SF Favoritter (og ikke minst forlaget selv), feirer fødselsdagen hennes den 21. mai – siden dette også er Astrids datter Karins bursdag. Og det er jo takket være henne at vi i det hele tatt kan feire at Pippi eksisterer.

Pippi-konkurranse: Tegn Pippi – vinn iPad! Delta her!

Pippi har betydd mye for mange; for store barn, små barn, gutter, jenter, feminister, pedagoger, debattører, professorer – ja, alle som har lest Pippi eller sett filmene om Pippi har som regel en mening om den utadvendte, høyrøstede, frihetselskende, selvgående og individualistiske jenta. Barn i alle aldre bruker Pippi som eksempel når de vil mestre noe de ikke kan, med sitatet «Det har jag aldrig provat förut, så det klarar jag säkert!».

På de 70 årene som har gått, har Pippi blitt til åtte spillefilmer, to TV-serier, to TV-filmer og minst 800 profesjonelle teateroppsetninger. Hun har bidratt til akademiske avhandlinger, vært sentrum i krangler mellom blå- og rødstrømper, opprørt foreldre og pedagoger som i kjølvannet av bokutgivelsen var sikre på at Pippi hadde dårlig innflytelse på den unge generasjonen som dermed ville «driva samhället mot kaos», ergret på seg folk og fe i diverse språkdebatter og i det hele tatt blitt tolket på langs og på tvers på alle mulige vis.

Bøkene om Pippi Langstrømpe er fortsatt Sveriges største boksuksess. Bøkene er oversatt til over 70 språk, og solgt i ca. 60 millioner eksemplarer. Forelegger Hans Rabén i Rabén & Sjögren har tidligere uttalt at dersom Pippi ikke hadde kommet, ville aldri forlaget ha overlevd på den tiden. Og forlaget lever den dag i dag, riktignok som en del av Norstedts förlagsgrupp, og de hyller selvfølgelig Pippi og Astrid Lindgren på hjemmesiden sin i anledning jubileet. Der kan vi også lese hva Astrid Lindgren selv sa om Pippi Langstrømpe:

”Om jag överhuvudtaget har haft någon särskild avsikt med Pippi-figuren, utöver att roa mina späda läsare så har det varit detta – att visa dem att man kan ha makt utan att missbruka den, ty av alla konststycken i livet är det tydligen det allra svåraste. Överallt missbrukas makt.”

 

Lite visste imidlertid Astrid Lindgren om hvor stor betydning Pippi ville ha, for henne selv, for forlaget, for motstandere av maktmisbruk, for feminister, for barn – ja, for en rekke oppvoksende generasjoner, da hun 2. juni 1945 bearbeidet Pippi-manuset og skrev følgende i overnevnte dagbok: 

"... hvis det nå kan bli noe av det uoppdragne barnet"

 

... for det ble det virkelig. Gratulerer med dagen, Pippi!

Se Astrids datter Karin Nyman selv fortelle om hvordan Pippi Langstrømpe ble til: 

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus