20 seire hittil i år – nummer to på verdensrankingen så langt – det er ikke så underlig at Alexander Kristoff er en av favorittene til søndagens VM i fellesstart. (Bilder fra Alexander Kristoffs Facebook-side og TV 2).

Her er svaret på et av de vanligste spørsmålene om sykkelsport

I anledning sykkel-VM på førstkommende søndag, svarer vi på et av de vanligste spørsmålene rundt sykkelsporten: Er det lagsport eller sololøp? 

Da Vegard Forren scoret det eneste målet mot Bulgaria i EM-kvaliken tidligere denne måneden – da vant Norge. Dersom hele det norske sykkellaget er hjelperyttere og kjører Aleksander Kristoff frem til VM-gull i amerikanske Richmond på søndag – vinner da Norge eller Kristoff? 

 

Forsmak på rittet på søndag.

Som sykkelinteressert har jeg fått spørsmålet mange ganger. Og det er reelt. Det at sykkel er lagsport, er det ikke mange som skjønner – eller tror på. Men fakta er at sykkel på Aleksander Kristoffs nivå er like mye lagidrett som fotball. Her kan det være like lite (ja, kanskje enda mindre) som skiller stang inn fra stang ut.

La meg prøve å forklare: I VM som vises på TV 2 denne uken stiller de norske proffene med et lag på seks ryttere. Det er én klar lagkaptein: Ja – nettopp – Kristoff. Han har 20 seire i år, har vunnet et «monument» Flandern Rundt, og har vist at han har en kapasitet som tilsier at han har gode vinnersjanser. Spesielt i denne kuperte løypa i Richmond.

Kristoff er en udiskutabel kaptein. De fem andre, Vegard Breen, Lars Petter Nordhaug, Edvald Boasson Hagen, Vegard Stake Laengen og Sven Erik Bystrøm er hjelperyttere. De skal «skjerme» Kristoff mot vær og vind. De skal gi ham sitt eget hjul om han punkterer, de skal hente drikkeflasker til ham om han blir tørst og flaskene hans er tomme, og de skal bidra til å kjøre inn eventuelle utbrudd dersom noen av de hardeste konkurrentene er med i et slikt.

Punkterer han og ikke følger med feltet, blir sannsynligvis fire av fem lagkompiser kommandert ned for å hjelpe til med «å dra» ham opp igjen til feltet han befant seg i. De sørger da for at han «ligger på hjul» og bruker så lite krefter som mulig. Det koster uhorvelig mye mer krefter å ligge foran i en sånn gruppe enn «innpakket» bak. Dette har alle hjelperytterne sagt ja til. Og dette er de norske gutta helt sikkert proffe nok til å forholde seg til. 

Men, sier du. De skal sykle 260 km – det er masse som kan skje under et så langt og så hardt ritt. Ja, sier gutta og landslagssjef Stig Kristiansen. Som i fotball – blir en av spillerne skadet erstattes han med en ny. Da er det gutta på sykkelen som bestemmer hvem det blir. I første rekke er det da Gausdølen Edvald Boasson Hagen som plutselig får hjelpen fra lagkameratene. Med sine tidligere meritter, blant annet VM-sølv fra 2012, er han en som kan mestre både distanse og presset fra alle hold. 



Boasson Hagens medaljejakt i 2012.

Men, sier du igjen – det er da ikke mulig å hjelpe til når man skal sykle så langt?

Jo , sier jeg. Dersom du har vært ute og syklet noen gang og ligget tett bak to som sykler foran deg, så skjønner du litt av spillet. Ved å «ligge på hjul» som syklistene kaller det, kan du spare mellom 30 og 40 prosent av kreftene dine. Ved å bli skjermet inne i et felt og slippe å forfølge utbrytere kan du ha ganske friske bein når det skal gjøres opp i «finalen».

Det beste eksemplet på dette er kanskje Mark Cavendish sin seier fra VM i København (2011). Vi som fulgte VM-sendingene på TV 2 – og som visste han var en av storfavorittene – vi tittet og tittet og tittet etter ham. Han var ikke i TV-ruten før det var snaue 20 km igjen til mål.  

Laget hans, med Tour de France-vinner Sir Bradley Wiggins, pakket storfavoritten helt inn mellom seg og tok av for vind på alle kanter. For å vise det med et tydelig bilde: Det var for oss andre som å gå en tur i fjellet – fem mann hadde ryggsekker på 50 kg – en hadde ikke ryggsekk i det hele tatt (Mark Cavendish).

Dette viser også hvor stor lagsport sykkel er: En Tour de France-vinner som gir alt for at en landsmann skal få ære og berømmelse i VM.

Er det snakk om å «dra opp spurten» i en VM-finale på sykkel? (Det betyr at en eller flere ryttere starter å spurte tidlig på den siste kilometeren slik at kapteinen blir skjermet helt til det gjenstår kanskje bare 100 meter). Sannsynligvis ikke. Christian Paasche, Johan Kaggestad og Dag Otto Lauritzen i TV 2-teamet vil helt sikkert snakke om dette underveis i VM-løpet. 

TV 2-teamet i kjent stil.

Det er et høyst aktuelt tema i etapperitt. Jeg sier ikke at det ikke kan skje i VM, men da vil Norge med bare seks mann på laget (noen av de store lagene har nimannslag) med stor sannsynlighet spille statistens rolle. Da må Aleksander Kristoff klare seg selv – og satse på at han kan «ta hjulet» til en av de andre kanonene. Slik Thor Hushovd gjorde det da han vant VM i 2009.

Det betyr at han prøver å komme i «dragsuget» på en av de andre og kanskje klare å spurte forbi på de siste 30-50 meterne. Det betyr i så fall at man sykler 26 mil, men at forskjellen på stang-ut og stang-inn avgjøres når det gjenstår under 100 meter. Så brutalt – så reelt. Da skjønner kanskje de fleste at det å ha hatt gode hjelpere til å gjøre grovjobben underveis er viktig.

Kan Kristoff vinne?

Ja, han har potensiale til dette. Løypa passer ham utmerket; den er passe kupert, den er teknisk krevende med krappe svinger inne i sentrum og det kommer sannsynligvis til å bli syklet slik at mange vil ramle av bakfra. I en slik løype vil både Aleksander og Edvald være sterke, og når de fire andre har gitt jernet de første 200 kilometerne, er det sannsynlig at de bare vil trille stille og rolig i mål – som i Brelett-reklamen. Slik funker lagarbeidet.

Kan Edvald Boasson Hagen vinne?

Han har også potensiale. Dersom Aleksander Kristoff av en eller annen grunn gir kapteinsbindet videre til Boasson Hagen vil han i alle fall være kapabel til en topp tre-fire-plassering. Kanskje endog kunne ikle seg den regnbuefargede trøya som er symbolet på at du er verdensmester.

Det avhenger imidlertid av om hvor stor jobb Edvald har måttet gjøre på forhånd. Har han hatt en billig reise, som syklistene selv sier, så er det mulig. Han har vist at han behersker lange løp og harde løyper. Han vant Tour of Britain for bare noen få dager siden. Dagsformen og innsatsen de første 20 milene avgjør.

Men VM-løypa er på 259,2 km. Her kan alt skje! Prøv å følg med på det fascinerende taktiske spillet som foregår mellom lagene. 

Jens-Petter Gjelseth

Informasjonssjef og sykkelentusiast

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus