Kjærlighet ved første blikk

Product Marketing Manager Fredriks første møte med Star Wars ble et minne han sent skulle glemme. Les mer om Fredriks første Star Wars-opplevelse, hvordan han nesten kapret drømmedama – og hva han synes om den nyeste filmen som har premiere i Filmleie 22. april.

Den første gangen

Jeg husker første gangen jeg så Star Wars som om det var i går. Jeg gikk på barneskolen og var hos en klassekompis på overnatting, vi hadde fått TV-stua for oss selv, og foreldrene hans hadde servert oss hjemmelagd pizza, brus og sikkert alt for mye godteri.

I tillegg hadde vi noen av jentene i klassen på besøk, flere av de anerkjent som de peneste og mest populære på tidspunktet, og jeg var vel egentlig litt forelska i den ene. Bjørg, het hun, og var høy, klassens beste i håndball og flink på skolen, skummelt selvsikker og således et naturlig midtpunkt. Overraskende nok var hun litt forelska i meg også, og alt lå derfor til rette for at forholdet vårt kunne nå nye høyder i løpet av kvelden.

Dessverre, vil noen sikkert si, skulle ikke barndomsforelskelsen spille noe annet enn en skuffende birolle denne kvelden. Det var nemlig en verden – eller faktisk en hel galakse – jeg aldri før hadde sett maken til som skulle bekle den ubestridte hovedrollen denne kvelden, og dermed sette en stopper for andre løse planer.

Vi skulle se filmen «Star Wars – Stjernekrigen» (senere utgitt som «Star Wars Episode IV: Et Nytt Håp»), en nokså gammel film selv den gang, men den gikk på TV til passe tid denne kvelden, vi hadde hørt fra våre eldre søsken at det var en kul film, og nå fikk vi endelig lov til å se den selv.

A long time ago in a galaxy far, far away

Fra første sekund av filmen, med åpningsteksten «A long time ago in a galaxy far, far away….» på den svarte, stjernekledde verdensrombakgrunnen, uten en eneste lyd eller bevegelse, var jeg hekta. Så, nesten slik at jeg skvatt til i all min konsentrasjon mot TV-skjermen, kom det som nå kanskje er den mest kjente filmmelodien av alle (komponert av ikke helt ukjente John Williams – som også har komponert filmmelodiene til f. eks. Haisommer, Indiana Jones og Jurassic Park), og den unike gule åpningsteksten som sakte rullet innover i verdensrommet, med ordene (den norske oversettelsen):

«Borgerkrigen raser - Opprørernes romskip opererer fra en skjult base og har vunnet sin første seier over Ondskapens Imperium…»

Kjærlighet ved første blikk

Det var kjærlighet ved første blikk, intet mindre! Bjørg kunne ha forlatt rommet – jeg ville ikke ha enset det en gang. Og kjærligheten ble bare bekreftet om og om igjen igjennom filmen, etter hvert som jeg fikk møte den vakre og uredde Prinsesse Leia, den mystiske jedien Obi-Wan Kenobi, unge og utålmodige Luke Skywalker, de rare og morsomme robotene C-3PO og R2-D2, superkule Han Solo, og hans hårete førstestyrwooki Chewbacca. De var fantastiske karakterer alle sammen, og representerte filmens helter, som etter hvert stod samlet med de gode, nemlig alliansen av opprørere.

I sterk kontrast stod karakteren som representerte ondskapen selv, Darth Vader, en såkalt Sith-lord. Der jedien Obi-Wan Kenobi var trent til å bruke de gode sidene ved Kraften – et energifelt som omkranser alle levende individer i alle galakser i universet – var Darth Vader trent til å utnytte de mørke sidene.

Allerede etter 5-6 minutter inn i filmen husker jeg at det egentlig ble litt for skummelt, da Darth Vader tilsynelatende uanstrengt løftet en fanget opprører med kun én hånd, kvelte han med det samme grepet, for så å kaste han like uanstrengt inn i veggen på romskipet. Her fikk jeg også høre Darth Vaders karakteristiske stemme for første gang. Den var dyp, mørk og robotaktig, tydelig preget av en slags maske som han pustet igjennom. Jeg var litt redd, men aller mest var jeg totalt oppslukt. Oppslukt over et univers så ulikt noe annet jeg tidligere hadde sett.

Star Wars: The Force Awakens

Og det er nettopp det min store fascinasjon for Star Wars-filmene har handlet om helt siden den gang. Det unike, utrolig fantasifulle og enormt omfattende universet, som utgjør det sentrale bakteppet i alle filmene, er det som gjør de så magiske. Og i den nyeste filmen «Star Wars: The Force Awakens» – som kommer i RiksTV sin filmleietjeneste på fredag – er det bedre skildret enn noen gang.

Det kryr av morsomme, sjarmerende og til tider sprø karakterer og vesener i små og store roller, det er imponerende romskip i alle størrelser og former, fremkomstmidlene som brukes er av de merkeligste sorter og strekker seg fra superavanserte kjøretøy til primitive dyreraser man aldri før har sett, og overalt er det masse finurlig utstyr av en eller annen sort.   

Når de tre første episodene (men altså film nummer 4, 5 og 6 i rekkefølgen for utgivelse) kom på kino i relativt rask rekkefølge husker jeg at jeg og noen venner satt av en helg i forkant av hver film, hvor vi så igjennom alle tidligere filmer. Det var en reise tilbake til barndommen og en reise tilbake til TV-stua til den tidligere klassekompisen min. Til og med forelskelsen til Bjørg kunne jeg kjenne litt på igjen. Det var utrolig gøy, og de gamle filmene syns jeg kanskje var bedre enn noen gang, selv om jeg tok med meg helt andre inntrykk fra de nå.

Jeg likte de nye filmene godt, spesielt den gang. De bød på noen utrolig flotte kinoopplevelser, med imponerende spesialeffekter og heftige lydspor. Allikevel, i den mer voksne alder av 32 år, er det nå de gamle filmene jeg liker best.

I den grad det er noe poeng i å gjøre den sammenligningen da, jeg liker de jo alle, men de eldste filmene har en helt unik sjarm over seg, med fantastisk gode karakterer som man blir glad i, og en lun og god humor. I tillegg til det spennende og spektakulære, og ikke minst den veldig klassiske, tydelige kampen mellom det gode og det onde.

Den gode, gamle Star Wars-opplevelsen

Det er sjeldent at man ser alle de faktorene så sjarmerende pakket inn i en film i dag. Veldig sjelden. Gleden var derfor stor da jeg så den siste filmen. For meg var det virkelig den gode, gamle Star Wars-opplevelsen på ny. Alle de samme, gode og unike ingrediensene man vil ha i en Star Wars-film er til stede. Også er det komponert sammen av et svært imponerende sett av moderne virkemidler og effekter, som i tillegg gjør filmen til en ren visuell nytelse. Og jeg var nok ikke alene. I en fullsatt sal på hele 766 plasser på Klingenberg kino opplevde jeg for første gang i mitt liv spontan applaus underveis i filmen. Og ikke bare én gang, men hele 4 ganger, ved scener der gamle helter dukker opp igjen, uten å røpe for mye. Det var frysninger over hele kroppen!

Etter at jeg gikk ut av kinosalen var jeg ikke i tvil – dette er den beste Star Wars-filmen av de alle! Og jeg burde være godt kvalifisert til å avgi dom, før jeg dro på filmen på kino gjorde jeg nemlig akkurat som sist og så alle de tidligere filmene i forkant – denne gang i riktig rekkefølge.

Folkens, om dere er tilhengere av Star Wars eller ikke, i all min subjektive mening: det har ingenting å si! Denne filmen må sees av alle som liker et godt eventyr og som syns at filmformatet skal brukes til å fortelle fantasifulle historier, uten tilknytning til virkeligheten som sådan.

«Star Wars: The Force Awakens» kommer i RiksTV sin filmleietjeneste på fredag. Kos dere masse med den! Slik jeg skal.

Og måtte Kraften være med dere…

Ps: Bjørg og jeg ble etter hvert kjærester: først i 4. klasse, så igjen i 6. klasse, men det gikk aldri helt veien. Hun er i dag gift og har barn. Jeg er ungkar.

Fredrik Pedersen,
Product Marketing Manager (og Star Wars-entusiast)

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus