Mitt OL-minne

— VG-veteran Rolf Arne Odiin mimrer

Av: Rolf Arne Odiin

Lørdag 25. oktober 1968, under OL i Mexico, startet med at Steinar Amundsen i den norske båten tjuvstartet og hele feltet av kajakk-firere ble kalt tilbake. Hvem som ble mest nervøs av padlerne i båten, eller kommentatorer og teknikere i NRK-huset, skal være usagt: NRK hadde nemlig bestemt å utsette Dagsrevyen til fordel for et idretts-arrangement for første gang i historien. En utsettelse var det verste som kunne skje.

- Vi kjører direkte, sa Knut Bjørnsen, som den gang antagelig var en av få som hadde den rette pondus til en slik avgjørelse.

Bjørnsen sørget for at Norge fikk den oppsiktsvekkende konkurransen og gullet rett 
inn i TV-stua.

Kronprinsesse Sonja gratulerer gullfirernKronprins Harald og kronprinsesse Sonja gratulerer gullfireren

Kronprinsessen, Kronprinsen og gull-firer’n

Året er 1968: Et nygift norsk kronprinspar hadde lagt veien til seilings- og ferieparadiset Acapulco der Kronprins Harald skulle måle krefter med verdens beste seilere i de olympiske sommerleker. Bryllupsreisen gikk videre til Mexico City, 2200 meter over havet, der de kongelige skulle møte resten av den norske OL-troppen.

For en ung journalist-debutant i denne heksegryten ble det nok litt i meste laget. Før jeg kom til kajakk-stadion og møtte Kronprinsen, Kronprinsessen og kajakkgutta hadde jeg tidligere havnet midt i Tommy Smiths Black-Power demonstrasjon. Å se hvordan idretten plutselig ble brukt til politisk demonstrasjon i et OL kom uventet på arrangørene, og muligens var det i tøffeste laget også for meg.

Norsk tjuvstart i OL-finalen

Lørdag 25. oktober stilte den norske kajakk-fireren til start i finalen med håp om å kjempe om de gjeveste medaljene på 1000 meter. Steinar Amundsen i den norske båten tjuvstartet og hele feltet ble kalt tilbake for omstart.

Forsinkelser i programmet var det verste som kunne skje akkurat da. NRK hadde nemlig bestemt å utsette Dagsrevyen til fordel for en internasjonal idrettsending for første gang i historien. Ytterligere utsettelse kunne medføre at hele sendingen måtte utsettes.

Heldigvis kom den norske båten riktig av sted i 2. forsøk.

Gjennom selve løpet viste Steinar Amundsen sin suverene teknikk, takt og rytme med imponerende styrke. De to milslukerne Egil Søby og Jan Johansen, bidro på sin side med gullfart til siste meter.

Tiden 3.14.38,3 blir stående i norsk idrettshistorie til alle tider. Idrettsverdenen ble imponert av en nasjon med begrensede ressurser, slik også det norske kongehuset hadde latt seg imponere. Kronprinsen hadde jo selv fått merke det knallharde internasjonale nivået da han måtte ta til takke med 11.-plassen i sin tredje OL-start.

For en ung journalist-debutant i heksegryten i sommerlekene var det godt å komme tilbake til norske kolleger og venner med kjente ansikter – der selv kongelige viste respekt for medienes krav.

Kronprinsesse med kamera

Nettopp da gjorde det godt at Kronprinsessen fikk føle de kongeliges sans for journalistenes ønsker og hverdagskrav. Sonja fant fram sitt eget kamera og utbrøt:

 - Nå er det min tur til å fotografere dere! Et uforglemmelig og hyggelig øyeblikk for en OL-debutant fra VG.

Seiersbrygga sank

Ute på brygga var det etter hvert blitt folksomt.  Vinnerne fikk sine medaljer. Trenere, kolleger og gratulanter presset på. Til slutt sto de der alle sammen, også Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja, med mexicansk vann langt oppover anklene enten de var kongelige eller ikke.

Da ville også sølv-vinnerne fra Acapulco, Peder Lunde jr. og Per Olav Wiken, vise at seil-miljøet satte pris på gullvinnerne. De kastet gulltrener Stein Johnsen på sjøen slik man hedrer sine beste i dette miljøet.

Eventyret i Grenoble

Når jeg først skriver om mitt største OL-øyeblikk, må jeg neste også få lov å ta med et minne fra vinter-OL.

Da jeg ble bedt om å dekke vinterlekene for VG i Grenoble i 1968, kom det som et sjokk. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å forberede meg på en anstendig måte, men kom gjennom oppgavene uten varige mén. Opplevelsene og utfordringene ga minner som er blitt bevart.

Drømmen om å oppleve norsk olympisk suksess og bringe inntrykkene videre til nasjonens begeistring via VG, var en stor opplevelse for en ung reporter.

Norge ble beste nasjon foran resten av verden. Et lite land med fire millioner innbyggere satte Sovjetunionens 200 millioner ettertrykkelig på plass.
Vi jublet med Harald Grønningen, med Ole Ellefsæter, med Magnar Solberg, med Fred Anton Maier, og ikke minst med  «jentutten» – de tre stafettjentene som en gang for alle brakte norsk damelangrenn inn på arenaen.

Vi kom hjem til en vinternasjon der gullvinnernes popularitet var enorm. 

Tidenes beste glemt av NIF

Jeg må også få lov til å ta med noe som ikke er så hyggelig i denne lille epistelen: Kajakksporten maktet å finne nye talenter etter «gullfireren» og etter hvert dukket det opp en mann med unike kvaliteter på mange måter.

Knut Holmann fikk et brutalt møte med det olympiske nivået da åren til lagkamerat Arne B. Sletsjøe brakk under OL-konkurransen i Seoul i 1988, og Norge brutalt ble slått ut av konkurransen.

Holmann brukte noen mesterskap til å bli VM-konge. Så løsnet det i OL også. BI-studenten satte kronen på verket i OL i 2000 i Sydney, og vant tre olympiske gullmedaljer. Holmann avsluttet sin karrieren som Norges beste olympiske utøver i sommeridretter.
Deretter fulgte Eirik Verås Larsen med å vinne k-1 1000 meter i to OL.

I 2011 feiret Norges Idrettsforbund 150 år. I den forbindelse satset forbundet på å utgi et praktverk av en bok om seg selv, på 279 sider under tittelen «Idrett for alle».

Dessverre har ikke redaktøren, professor Matti Goksøyr eller hans redaksjonsråd, funnet plass til et  eneste ord, selv ikke et eneste bilde om padling i boken.
Det var bare for dårlig ...


 

Rolf Arne Odiin — CV

Pensjonert VG-Journalist
Født 01.10 1944 i Oslo
Samboer
2 barn
6 barnebarn

Ansatt som sommervikar i VG 23.06.1962
Ansatt som Redaksjonell medarbeider i VG 01.07.1967.
Dekket 15 Olympiske leker for VG (5) sommer (10) vinter
Samt 16 VM på ski, foruten VM i Turn, Roing, Padling, Seiling, Skiskyting og Dans, og dekket eliteserien i fotball gjennom 40 år.
Grunnla World Cup i langrenn sammen med tyske Werner Kirchhofer  i 1974, cupen ble drevet av journalister fram til FIS overtok den offisielle cupen i 1981.
Innvalgt i AIPS Ski kommisjon, 1982, leder av AIPS Nordic Ski and Biathlon Commission 1995-2017.
Eneste nordmann som har ledet en AIPS-kommisjon.
VG-korrespondent i London ved flere anledninger, sist 1995-1997.
President i Idrettspolitisk Forum 2011-2014.

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus