• norge-rundt

Klarer du å finne de falske innslagene?

Norge Rundt har alltid vært fritt for "fake news". Det har vi gjort noe med.

 

Etter 41 år og 11000 reportasjer holder Norge Rundt stadig koken, uberørt av "fake news"-trenden som rir resten av verden som en mare.

Med andre ord trenger Norge Rundt litt drahjelp utenfra om de skal klare å følge med i tiden. Derfor har vi funnet på fire falske Norge Rundt-saker og blandet med seks ekte. Klarer du å se hvilke som er jug?

Skriv svaret ditt i kommentarfeltet til denne saken, så vanker det lusekofte i premie til én heldig vinner som trekkes fredag 7. april. (Husk å legge igjen telefonnummer eller e-post)

1. Revens navn

Jæren, Rogaland

En bonde på Jæren har utviklet det Norge Rundt-reporteren beskriver som «et helt spesielt vennskap». Bonden er blitt venn med en rev. Reven har bare tre bein. Bonden mater reven egenproduserte mårpølser og ost i ny og ne og har slik sikret dens lojalitet.

Bonden har døpt reven «Gunnar».

Reportasjen åpner med bonden på huk foran skogholtet ved gården.

- Kom da, Gunnar. Kom da, sier bonden.

En stakkarslig unnskyldning av et pistrete revebeist kommer haltende ut av skogen.

- Og joda, der kjeme reven, sier reporteren, i tilfelle seerne hjemme skulle være i tvil om det faktisk er en rev de ser.

Reven gjør lite utav seg. Bonden forteller en historie om en gang han satt og hvisket og lokket på reven, da naboen Gunnar kom forbi.

Her er også naboen Gunnar intervjuet.

- Det va någe merksnodig at han sko stå og viska sånn der, så eg gjekk bort te han.

Så snakker bonden igjen.

- Og då sa eg: «Eg meinte'kje deg, Gunnar. Eg meinte reven!»

De to naboene ler godt. Det gjør også reporteren.

2. Høneblundputa

Vestnes, Møre og Romsdal

En gruppe menn sitter rundt et bord og har verdens kjedeligste møte, noe de demonsterer veldig, veldig tydelig.

Én etter én gir mennene opp å diskture, og hviler i stedet hodene på små sirkelformede puter de holder i hendene mens de lukker øynene.

- Nei, dei sover ikkje, sier reporteren.

- Dei tar bare ein høneblund på høneblundputa si.

Putene er produsert av en 81 år gammel dame, og de er laget av hennes gamle, sammenrullede strømper.

Det klippes til bilder av en rekke testpersoner med krumbøyde nakker som presser pannene sine ned i de gamle strømpene til opphavskvinnen.

Med øynene lukket og rynkede panner ser de ut som om de tenker på noe fælt.

- Høneblundputa vekker nok smil og latter ved første øyekast, men nytteverdien oppdages snart, insisterer reporteren.

3. Orkanglingan

Orkdal, Sør-Trøndelag

Mannskoret Orkanglingan skal ha en vandrende følgekonsert hvor de syngende følger malm fra gruvene i Orkdal ned til smelteverket i bygda.

Mannskoret består i sin helhet av ansatte fra et lokalt bilverksted. Det inkluderer også verkstedets eneste kvinne.

Reporteren unnlater ikke å påpeke dette. Etter å ha introdusert henne med frasen «men stopp en halv», spør han:

- Korsn e det å være den eneste høna i kurven?

- Det e no helt greit det ja, svarer kvinnen.

Reportasjens ender med konsert foran smelteverkets glovarme ovn. Samtlige åtte kormedlemmer er ulastelig antrukket i matchende ulldresser. Gjennom en halv times konsert svetter de en elv og en halv.

- Va det varmt, spør reporteren etterpå.

4. Ungkarstradisjon

Mandal, Vest-Agder

En gruppe ungkarer i Mandal har startet en ny vorspieltradisjon basert på en gammel myte i bygda.

- Det går et sagn om at lokalbefolkningen ga døtrene sine til Mandalstrollet for at han sko kunne gjørr hulder av di, forteller en av ungkarene.

- I bytte sko man få god kornavling.

Derfor starter Mandals ungkarer hver fredagskveld med å gå ut i skogen, drikke øl og begå en rituell ofring til trollet - brød bakt på lokalt korn.

- Mi tenke at avlingane ikke er førsteprioritet lenger, så mi vil kjøba tilbage damane.

- Har dere bakt brødet selv, spør reporteren.

- Nei, ler ungkaren.

- Det va' mor mi. 

5. Vennskapets gave

Ørje, Østfold

En ung kvinne driver en liten kiosk, og ønsker ifølge reporteren å gi en personlig gave til alle kundenene sine.

Denne personlige gaven er et armbånd.

- Det kan ofte bli seine natta, forteller hun mens hun trer perler på garntråder og tvinner dem til bånd.

Ideen med armbåndene startet da faren hennes drev kiosken og hun ventet etter skoletid på at de skulle kjøre hjem sammen. 

Etter at faren døde og hun overtok kiosken gjenopptok hun tradisjonen med armbåndene.

En av dem som har flest armbånd er en eldre stamkunde som også pleide å handle hos faren hennes.

Når reporteren blir med stamkunden hjem får hun se en stor plasteske med armbånd. Noen av dem strekker seg tilbake til da jentas far ennå drev kiosken.

- Har du telt dem, spør reporteren.

- Vi kan gjøre det nå, svarer stamkunden.

Det viser seg å være 283 armbånd i boksen. Stamkunden legger til armbåndet han nettopp fikk i kiosken.

- Nå er det 284, sier reporteren.

6. Ut i skogen

Bindal, Nordland

En mann går alene ut i skogen, på leting etter det som gir livet mening.

- Dæm e finast....

Han har et funklende salig blikk og vifter en hånd i retning skogen.

- ... når dæm e litt sånn krokat.

Hånden hans skjærer en kurve gjennom lufta, som om han kjærtegner figuren til en fager kvinne. Men det er trær han snakker om.

- Det blir liksom litt mer liv i.. I treverket.

Han fukter leppene.

Så skjærer han trestokkene med en motorsag, fordi hobbyen hans er å lage navneskilt av dem. De er en slager i sosiale medier, men medfører også enkelte utfordringer.

- 'E' e ikke så vældi enkel. 'G' e heller ikke så veldig enkel.

Fordi mannen jobber med motorsag ber reporteren ham telle fingrene sine.

- Nei, det e no ti, da.

7. Medrivende barnevogntrilling

Bergen, Hordaland

En atonal og skremmende symfoni strømmer ut over torget i Bergen mens to kvinner i regntøy holder to babyer opp i lufta og og vifter dem mot hverandre. Deretter setter de barna i barnevogner og kjører dem mot hverandre i medium tempo. Så rygger de i medium tempo. Så gjentar de denne bevegelsen, fortsatt i medium tempo.

- Her har vi en liten babydans, som skal bare oppstå på gatehjørnet, midt i byen, sier en av kvinnene.

Hun er glad for å kunne gjøre noe annerledes med barnevognene.

- Vi er jo og trasker i byen likevel.

Hun forklarer at dette bare er øving. Den påfølgende dagen skal mange flere barnevogner rulles frem og tilbake ved den blå steinen i Bergen sentrum.

- Det blir gøy for folk som bare går i bybildet, sier kvinnen.

8. Erotisk sjømataften

Porsgrunn, Telemark

En håndtverkskunstner har funnet ut at havet er erotisk og danderer keramikk-sjøstjerner over en lav sko på servise som skal brukes til en middagsaften i havets og erotikkens tegn.

- Alle disse tøffe bløtdyrene som finnes, sier hun.

- Og skjellene og dette med kontraster, sånne glitrende vakre innsider. Kanskje med perler og greier, hvem vet Når jeg skal modellere menn...

- Nå er jeg spent, avbryter reporteren, som er mann.

- Hehe, ja. Da ender det alltid med at det blir et eller annet dyr!

Reportasjen klipper til en krokodille med mannskropp. Så klippes det videre, til kokken som lager mat til den erotiske middagen.

- Havet og erotikken, det betydde vel at du måtte bruke ganske mye fantasi, sier reporteren.

- Ja, sier kokken.

- Det måtte jeg.

Når alle har satt seg til bords med en sjømatpreget pastarett får en eldre herremann spørsmål om hvor erotisk det hele fortoner seg. Mannen, forhåpningsfull, gir følgende svar: 

- Det er vel littegrann tidlig, det da, å kunne fastslå det.

9. Sangens kraft

Oslo

En gruppe menn haler og drar i en lang, lang kabel, men de liker det ikke. De vet at etter denne kabelen venter en ny trommel, og nok en kabel. Et stille raseri flimrer over fjesene. Livet deler ut kortene ujevnt, og dette var alt de fikk.

Kun én ting holder sortsinnet i sjakk: Oppsangeren. Han ser litt ut som Derrick, og mens de jobber lyder stemmen hans konstant gjennom en sliten høyttaler, hvor han syngende kommanderer dem gjennom arbeidsdagen.

- Ååååh. Der har vi taket på'n. Ahhh. Ååååh. Legg dere godt på alle mann. Ååååh. Aaaaah. Det snurrer og går. Aaaah. Åååååh. Vi har tatt'n før. Aaah. Ååååh.

Før var de tre-fire oppsangere, men etter ni år i jobben er det bare ham igjen. Som alle andre frykter også han automatiseringen:

- Nå blir jeg antagelig den siste, Siden vi har anskaffet oss den strekkmaskinen, som nå skal overta all strekk, da.

10. Kannibalreker

Båtsfjord, Finnmark

Avpillede rekeskall ser beint ut uappetittelige ut. I tillegg lukter de ille. 

Det er ikke rart at to av de tre rekefabrikkene i Båtsfjord derfor har bestemt seg for å grave ned skallene og dømme dem til evig glemsel. På den tredje rekefabrikken har imidlertid eieren bestemt seg for at han i stedet skal male dem opp til mel. Rekemel, altså.

Han forteller at man kan mate rekeskall til levende reker, uten å spesifikt påpeke at man slik opprettholder en evig kannibal-syklus i næringskjeden hvor bror spiser bror.

Som reporteren i saken formulerer det:

- Da kan man vel si at ringen er sluttet.

Nysgjerrig på RiksTV?
Se vår beste TV-pakke her, eller vår rimeligste TV-pakke her.

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus