• Joshua-King_Blogg

Premier League-oppsummering fra fremtiden

Lurer du på hvordan Premier League-sesongen 2017/2018 blir? Vi sendte vår medarbeider til fremtiden for å få svar. OBS: Spoilere!

Det høres kanskje merkelig ut, men en av skribentene i RiksTVs redaksjon hevder å være i besittelse av en tidsmaskin. Under en lunsj-diskusjon om den kommende Premier League-sesongen påsto han å allerede nå kunne forutsi hvordan 2017/2018-sesongen kom til å bli.

Sesongen 2017/2018 ble en for bøkene! Allerede fra første serierunde var Premier League akkurat slik det skulle være – enorme tilskuerskarer. Entusiasme i Brighton. Newcastle var oppe igjen. Alt annet enn the Treble var nedtur for United-supportere fra Sunnmøre. Trevor Morley i TV2-studioet spredte beina så bredt at Erik Thorstvedt måtte rope ”keeper er den mest ensomme rollen i et lag” fra utenfor bildet. Favorittene vant. Optimismen var ukuelig. Mourinho var riktignok sur, sannsynligvis fordi Paul Pogba hadde barbert inn et bilde av seg selv i bakhodet. 

Wembley-forbannelsen

Allerede andre serierunde møttes fjorårets to beste lag. Med White Hart Lane jevnet med jorda måtte Spurs spille hjemmekampene sine på Wembley. Det gikk som det måtte gå. Conte viste frem taktiske egenskaper av rang da han startet uten briter i lagoppstillingen, for tradisjonen tro er ingen briter noen gang gode på Wembley. Walkover. Chelsea begynte å stikke fra. Usikkerheten spredte seg også til andre deler av London, og på tross av to seiere på rad, og et godt Tottenham-tap å varme seg på, satt det en rekke Arsenalsupportere hjemme og laget border på ”Wenger Out”-skiltene de hadde brukt sommeren på å klippe til.

Hva med City, spør du? Hva med milliardforsvaret de hadde investert i? Vel. Det nye forsvaret holdt bunnsolide Liverpool til 6-6 i en kamp der begge managere i etterkant hevdet at det bare skulle små justeringer til før forsvaret var på rett kjøl. Små justeringer. Snart der nå.

Sjokkerende skader

Høst lakket mot vinter. Tottenham tok fortsatt nesten ikke poeng på Wembley. Arsenal fikk sjokkerende nok helt uforutsette langtidsskader på Aaron Ramsey og den nye spissen Alexandre Lacazette, og publikummet på Emirates hadde begynt å ta med seg Wenger Out-skiltene på kamp, dog gjemt under frakken. Utenfor topp fem var alt ved det vante: Southampton og Everton sloss om den gylne 6.plassen. En Swansea-manager som prøvde å spille fotball fikk sparken til fordel for Alan Pardew. Josh King ble kåret til universets beste spiss av VG etter å ha scoret på straffe mot Huddersfield, og Leicester avsluttet leteaksjonen etter Riyad Mahrez, som hadde pågått siden mai 2016. Alle elsket Huddersfield for deres ”never-say-die-attitude” etter at de tok ett poeng på Old Trafford.

Juletre i bakhodet

I slutten av november knivet City og Chelsea side om side om teten da vi endelig fikk det sikreste tegnet på at vi var på vei inn i det tøffe juleprogrammet; Paul Pogba barberte inn et grønt juletre i bakhodet. Og det var i denne perioden Premier League 17/18 i realiteten ble avgjort. Mellom 25. november og 9. januar kom kampene tett som hagl. Samtlige lag hadde skadelister lengre enn kontoutskriften til Raheem Sterling, og i den røde delen av Manchester brukte Mourinho store deler av pressekonferansene sine på å snakke om at han ikke ville snakke om at andre snakket om hva andre managere snakket om. Resten av tida brukte han på å snakke om hvor dårlig Luke Shaw var. I Liverpool var de overbevist om at de kom til å vinne Champions League, så ligaen fikk bare seile sin egen sjø. Petter Myhre satt ukomfortabel iført nisselue i TV 2-studioet og snakket om å ta dårlige valg på øvre tredjedel (og insisterte på at det var fotball han snakket om).

Genistreken

Midt oppe i all viraken la ingen merke til at Manchester Citys eiere, Abu Dhabi-group, kjøpte en kinesisk klubb. En kinesisk klubb som la inn bud med enorme lønnspakker på Chelsea-stjernene Eden Hazard, Alvaro Morata og N’golo Kante i det øyeblikket januarvinduet åpnet. Chelsea avviste budene kontant, men ingen av spillerne mente de hadde råd til å si nei til tre millioner i uka. De bestemte seg for å streike frem til overgangsvinduet stengte. Citys genistrek fungerte - uten Hazard, Morata og Kante var det fritt frem for City, som stadig klatret i fra resten, mens et Chelsea-mannskap preget av indre stridigheter sank som en stein. I mellomtiden tapte Arsenal de rundene Liverpool vant, og Liverpool tapte de Arsenal vant, samtidig som Spurs søkte om å spille alle de resterende kampene borte, uten gjennomslag.

Neste år!

I mai var det klart. City vant med 12 poengs margin. Conte hadde blitt erstattet av Louis Van Gaal i mars og karret til seg nok uavgjort-resultater til å lande en annenplass. Etter at Liverpool røyk ut av Champions League-kvarten hadde de klart å få en fin-fin rekke med seiere på tampen. Alle på Merseyside var enige om at neste år, ja da kom de til å utfordre om tittelen så fremt de fikk inn en stopper fra Southampton. Plakatene med ”Wenger Out!” flagget på Emirates etter en fjerdeplass, men Arsene Wenger betrygget alle med at han skulle handle inn en rekke toppspillere til sommeren. Dessuten anså han Arsenal for å være en gründerbedrift, så litt slack fortjente han, tross alt. United fikk en femteplass, men ville i følge Mourinho vært innenfor topp tre hvis de ikke hadde hatt Luke Shaw i stallen.

Her i 2018 teller man nå ned til neste sesong. Siste nytt er at City har lagt inn bud på seks nye forsvarsspillere, mens Paul Pogba har barbert inn ansiktene til Gareth Bale og Antoine Griezmann på hver sin side av hodet i håp om å få lokket dem til klubben. Tar jeg ikke helt feil sitter det også en og annen Arsenal-supporter og snekrer noen skilt i Nord-London.

Nysgjerrig på RiksTV?
Se vår beste TV-pakke her, eller vår rimeligste TV-pakke her.

Hva synes du om saken? Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Vi regner imidlertid med at alle som kommenterer viser alminnelig folkeskikk, og vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg som ikke forholder seg til dette. Se også vår personvernside.

comments powered by Disqus