Adjø, Christopher Robin: Den sanne historien om Hundremeterskogen
Dette er historien om en krigsherjet forfatter som måtte ut av storbyen for å kunne kjempe mot krigens psykiske konsekvenser. Med uvurderlig hjelp av sin sønn så historien om Ole Brum dagens lys.
Bøkene om Christopher Robin og hans venner i Hundremeterskogen har i et halvt århundre gledet barn og voksne over hele verden. Mannen bak fortellingene var forfatteren A.A. Milne, som baserte fortellingene på sin egen sønn, Christopher Robin Milne og hans kreative verden på den britiske landsbygda.
Milne hadde selv tjenestegjort under første verdenskrig, og i et Storbritannia rystet av krigens traumer, mente han at man trengte å fokusere på de positive, trygge sidene i livet. Det traff utvilsomt en nerve, for bøkene ble enormt populære og Christopher Robin ble ufrivillig rikskjendis over natten.
Premiere i Filmleie: 22. oktober
Originaltittel: Goodbye Christopher Robin
Sjanger: Drama
Skuespillere: Domhnall Gleeson, Margot Robbie, Vicki Pepperdine, Will Tilston, Alex Lawther, Stephen Campbell Moore, Richard McCabe, Geraldine Somerville
Regi: Simon Curtis
Manus: Frank Cottrell Boyce, Simon Vaughan
Nasjonalitet: Storbritannia
Språk: Engelsk
Lengde: 1 t. 47 min.
Produksjonsår: 2017
Aldersgrense: 9 år
Begrunnelse: Denne filmen inneholder enkelte innslag med krigshandlinger. Da disse er lite nærgående og kortvarige antas de ikke å ha skadelig virkning på barn over 9 år. Filmen får derfor 9-årsgrense.
Se trailer!
Bruke sønnen som inspirasjon
Dette er utvilsomt en historie om hvordan man over natten kan få livet snudd på hodet som rikskjendis. At forfatteren A.A. Milne brukte sønnen Christopher Robin som inspirasjon i den verdenskjente historien om Winnie the Pooh var nok det dummeste han kunne gjøre. At sønnens ekte navn ble brukt i fortellingen, gjorde at han aldri kunne leve et A4-liv igjen.
Boken ble en megahit blant briter som så sårt trengte lys og varme etter en tung verdenskrig. Pengene strømmet inn, bøkene ble trykket i utallige opplag og Christopher Robin møtte ikke en eneste person som ikke forbandt han med bøkene. Han sank raskt i det engelske skolesystemet og ble en outsider.
Christopher Robin tror farens lek med han kun var til research for boken. Noe som naturligvis er slående for et barn.
Litt mye krig og håpløshet
Filmen gir oss ikke en helt tydelig "sjangerfølelse". Er dette en dramafilm, en familiefilm eller rett og slett bare en tragedie? De mange tilbakeblikkene til krigens håpløshet og innblikkene i hvor preget Milne er av hans tid som soldat, blir i det meste laget. Historien til forfatteren bak Winnie the Pooh fremmes som den mest sårbare, når det i stedet for er historien til Christopher Robin vi ønsker å høre mer om.
For det er nettopp historien til lille, sårbare Christopher Robin vi ønsker å få et bredere innblikk i. Unge Will Tilston er nærmest perfekt i rollen som sønnen som inspirerte faren sin til kanskje verdens mest kjente historie. Men man sitter allikevel igjen med en et ønske om litt mer av den voksne Christopher Robin.
Skuffende rolle for Margot Robbie
Margot Robbie har hatt en godt filmår. Hun overbeviste oss i I, Tonya, som hun også ble nominert til Oscar for. Men her får hun en nedtonet rolle som ikke kler henne som skuespillerinne i det hele tatt. Selvfølgelig, hun klarer seg fint i rollen som britisk mor, men det stopper der. Hun er i stedet for en karakter som skal gjøre barnepikens åpne armer enda mer tydelig.
Rollen trekkes kun frem i søkelyset når det kun er høyst nødvendig. Vi savner Margot Robbie i skikkelig glans, det hadde nemlig gitt filmen et dryss av ekstra.
Allikevel er det gode skuespillerprestasjoner i Adjø, Christopher Robin. Som nevnt er unge Will Tinston overbevisende god som selveste Christopher Robin. Forholdet hans til faren, spilt av Domhnall Gleeson, treffer en sår nerve hos publikum. Det brukes gode virkemidler og nok av tid til å formidle utviklingen av forholdet mellom far og sønn i filmen.
Regissør Simon Curtis har forsøkt å gi oss et godt vindu inn i voksne Christopher Robins skolegang ved filmens avslutning, men her går det så fort at publikum skal følge særdeles godt med for å oppfatte hvilken følelse Curtis ønsker å spille på her. Avslutningen får et særdeles dårlig terningkast av oss.
Men resten av filmen, ja, den treffer oss rett i hjertet.