Slik ble RiksTV en av landets mest moderne organisasjoner

I Oslo 31. desember 2017 forhandler TV 2 og RiksTV om rettighetene til å kringkaste TV 2s kanalsortiment via RiksTV. Administrerende direktør i RiksTV, Jérôme Franck-Sætervoll, leder det ene forhandlingsteamet og gjør noe svært få andre toppledere gjør:

Han deler fortløpende informasjon om fremdriften i forhandlingene med alle RiksTVs ansatte.

Hvorfor Jérôme Franck-Sætervoll valgte å gjøre dette, dreier seg ikke egentlig om forhandlingene med TV 2. Det dreier seg om hvordan RiksTVs ledelse de siste årene har gjennomført noe som best kan beskrives som en kulturrevolusjon i selskapet, og som har forvandlet den tradisjonsrike TV-leverandøren til ett av landets mest innovative og spennende selskaper.

Fra dinosaur til gaselle

RiksTV ble etablert i 2005 i forbindelse med overgangen fra analogt til digitalt bakkenett. Selskapet er landets eneste TV-distributør som leverer digital-TV og HDTV på alle digitale plattformer, som pc, mobil, nettbrett, samt gjennom bakkenettet, og konkurrerer med selskaper som Canal Digital, Viasat, Get, Altibox og nye aktører som Netflix og Amazon.

– Da jeg kom inn i RiksTV i 2014 var selskapet preget av lange beslutningsprosesser hvorav de fleste ble tatt av ledergruppen. Samarbeid og forståelse på tvers av fagavdelinger funket veldig varierende, forteller Tobias Falkberger, Direktør for fag, folk og kultur i RiksTV. 

Tobias Falkberger sitter i RiksTVs ledergruppe, og er spesialist på hvordan man får selskaper og organisasjoner til å jobbe smidig. Mens han tok sin Executive Master of Management på Handelshøyskolen BI, spesialiserte han seg på effektivitet nettopp hos team i RiksTV.

– Organisasjonen var preget av mindre åpenhet og deling. Det var mange parallelle prosjekter, nesten like mange som det var ansatte. De ulike prosjektene var ikke satt i sammenheng med et større målbilde.

Spørsmålet er ikke hva, men hvordan

Tobias' oppdrag dreier seg om å få selskaper til å jobbe smidig, derav tittelen hans. Mange tror, feilaktig, at det å jobbe smidig dreier seg om å følge en bestemt type metodikk. I virkeligheten handler det mer om kultur, om å skape et arbeidsklima som tilrettelegger for manøvrérbarhet, innovasjon, eierskap og hvordan man får team til både å tenke og jobbe smidig.

Smidigmetoden ble i utgangspunktet formulert gjennom det agile manifest i 2001, som et forsøk på å utvikle programvare mer effektivt. Det var en slags reaksjon på metoder man i utgangspunktet oppfattet som trege og omfattende, der man tok de største og viktigste beslutningene når man visste minst om hva man skulle levere.

Det var lite rom for endring underveis, og resultatet var ofte store budsjettoverskridelser, unødvendig funksjonalitet og i verste fall et ikke-fungerende system, eller ikke noe produkt i det hele tatt.

Smidig dreier seg om å raskt generere forretningsverdi gjennom samarbeid, kontinuerlig læring og tilpasning. Smidig brukes i dag over hele verden, og ikke minst hos flere av verdens mest innovative selskaper.

Hva kjennetegner de bedriftene som lykkes med å jobbe smidig?

– De har fornøyde kunder og ansatte, er Tobias' korte svar.

– Når en bedrift jobber smidig, skjer det noe spennende. Virksomheten blir «lettbeint», den evner å reagere raskt på uforutsette endringer i markedet og den greier å jobbe effektivt med komplekse problemstillinger, selv med mange involverte. Dette har aldri vært så viktig som nå. I teknologi-intensive bransjer kommer endringer ofte plutselig og overraskende. Selskaper som ikke evner å håndtere disse endringene faller dårlig ut. Det dreier seg mer om hvordan man jobber, enn hva man konkret gjør, forteller han.

– Men selvsagt finnes flere ulike metoder og verktøy for å jobbe smidig, og hvert selskap bør selv finne ut hvilke sammensetninger som fungerer best for dem.

Vil du jobbe smidig hos RiksTV? Se alle ledige stillinger her. 

Jobber som de største

RiksTV er i godt selskap når de introduserer smidig arbeidsmetodikk. Store, internasjonale bedrifter som Spotify har gjort det samme, Facebook likeså. Effekten er udiskutabel, og etterhvert blir arbeidsformen en integrert del av selve selskapskulturen. For det å jobbe smidig utløser nemlig ringvirkninger i organisasjonen, langt utover den enkeltes arbeidshverdag.

– Måten vi jobber på gjør RiksTV til en eksepsjonelt spennende arbeidsplass. Vi gir folkene våre stor handlefrihet. De kommer til et arbeidsmiljø som ikke bare aksepterer, men også legger til rette for smidighet. Dette medfører et høyt nivå av åpenhet, tillit, engasjement og eierskap, der alle jobber sammen mot det samme målet med stor forståelse om hvorfor vi gjør det.

Hvordan tror du de ansatte i RiksTV selv vil beskrive kulturen?

– De vil i hvert fall si at vi jobber både raskere og bedre enn før. Medarbeiderundersøkelsen for 2018 viste et snitt på 9,1 av 10 mulige på spørsmålet “Jeg trives godt i selskapet”. Vi vant også Norsk Kundebarometer i bransjen med særdeles god utvikling de siste årene. Disse to undersøkelsene viser i sum at vi er i ferd med å skape endringer som gir positiv effekt både internt og eksternt.

Tobias Falkberger og Sindre Hallandvik 

Frihet til å feile

På en plass i det åpne kontorlandskapet til RiksTV sitter Sindre Hallandvik Langenes. Han er effekteier for et av RiksTVs mange team, som betyr at Sindre er ansvarlig for at teamet gjør de riktige tingene og den som setter visjon, retning og prioritering.

På hvilke konkrete måter merker du at RiksTV jobber smidig?

– Hos RiksTV bryter vi ned produkter i små enheter, og jobber i sprinter på to uker. De fleste av disse sprintene resulterer i produkter som kan lanseres direkte til våre kunder. Dette gjør at vi stadig kan skape verdi for våre kunder, og samtidig få verdifulle tilbakemeldinger som setter retning for videre prioriteringer, forteller Sindre.

Noe av poenget med å jobbe smidig, er at det samtidig gis rom for å prøve og feile. «Launch and learn» er noe de fleste som jobber med teknologi er kjent med. Hos RiksTV er dette satt i system.

– Vi har et system som åpner for å feile – raskt og billig. Slik unngår man å bruke tid og ressurser på produkter kundene våre ikke vil ha. I RiksTV er vi også flinke til å skape autonomi for de forskjellige teamene, slik at de har de beste forutsetninger for å utvikle produkter for kundene på en effektiv måte.

– Vi bruker verktøy som Slack for å enkelt tilgjengeliggjøre informasjon på tvers av hele bedriften. Men ikke minst er det etablert en kultur for svært åpen informasjonsdeling, både i teamene og i ledergruppen.

Hvordan opplever du at RiksTV skiller seg ut fra andre når det gjelder arbeidsmetodikk?

– Først og fremst ved at vi har tatt den smidige tankegangen ut i hele organisasjonen. Vi er organisert i tverrfaglige team, og vi lanserer reelle produkter med svært stor hyppighet. I tillegg har teamene stor frihet til å selv bestemme hvordan man best kan bidra til RiksTVs mål. Jeg tror mye av dette skyldes at vi faktisk etterlever smidige prinsipper på tvers av team, ledergruppe, og hos våre viktigste partnere.