Film nummer seks, og bedre enn noensinne
Hvis du vil ha en solid dose action og spenning, kan du rett og slett ikke velge bedre enn Mission: Impossible - Fallout.
Det er ofte grunn til å være skeptisk når filmer har fått mer enn 2-3 oppfølgere. Samtidig finnes det også unntak fra regelen, og Mission: Impossible - Fallout er definitivt ett av dem. Den sjette Mission: Impossible-filmen er ikke bare den beste i serien så langt, det er også noe det beste Hollywood har produsert innen actionfilmer de siste årene.
Tom Cruise er selvfølgelig tilbake i hovedrollen som IMF-agenten Ethan Hunt, og selvfølgelig må han nok en gang redde verden, og få heftige runder med juling underveis. Likevel føles det ikke repetitivt, man sitter aldri med følelsen av at man har sett dette før.
Se trailer
Atombomber på avveie
Filmen starter med at en operasjon går skeis, delvis fordi Ethan Hunt må velge mellom å redde livet til partneren sin, eller å stoppe terrorister fra å stikke av med en koffert full av plutonium. Hunt velger å redde kompisen.
Dermed starter jakten på plutoniumet, som det viser seg er hovedingrediensen i et knippe atombomber terroristene ønsker å få produsert. Bombene vil utslette nærmere en tredjedel av jordas befolkning, og Mission Impossible-teamet må ta i bruk all sin handlekraft, forkledningsevner og snedige gadgets i forsøket på å skaffe til veie plutoniumet.
Første skritt er å konfrontere den norske bombemakeren Nils Delbruuk, glimrende spilt av Kristoffer Joner. Joners rolle er for øvrig den minste av to norske innslag i filmen, men det kommer vi tilbake til.
Vanskelige valg
Jakten fører temaet via Belfast til Paris, London og til slutt fjellene nord i India, hvor det hele skal avgjøres. Og Ethan Hunts samvittighet settes stadig på prøve, idet han flere ganger må velge mellom livene til uskyldige enkeltpersoner, mot det som potensielt kan bety slutten for flere milliarder mennesker.
I tillegg dukker ekskonen hans opp, samt MI6-agenten Ilsa (som vi kjenner fra forrige film i seiren). Det skal ikke være lett å være hemmelig agent.
Plottet kan virke litt springende, nesten som tre episoder av en TV-serie smeltet sammen til en spillefilm. Og hvorfor terroristene vil drepe store deler av jordas befolkning, blir vi aldri helt klok på. Men, vi bryr oss ikke spesielt mye heller. Dette er renspikket action for alle pengene, så et ørlite hull i manus her og der overser vi glatt.
Heseblesende spenning
Mission Impossible – Fallout byr nemlig på noen av de mest intense og vellagede actionscenene vi har sett på veldig lenge. Ethan Hunt raser fra den skuddvekslingen, nevekampen og biljakten til den andre, i et heseblesende tempo. Regissør og manusforfatter Christopher McQuarrie greier også å forvirre oss akkurat så mye at vi aldri helt er sikker på hvem som er skurk og hvem som er helt, noe som bidrar til spenningen og fremdriften i filmen.
Det vi sitter igjen med er en bunnsolid actionfilm; 2,5 timer fylt av nervepirrende øyeblikk og actionsekvenser som gir deg et sug i magen. Ikke minst under filmens store høydepunkt, hvor selveste Prekestolen i Kjerag spiller en stor rolle.
Mission: Impossible – Fallout er ren Hollywood-magi, og det er bare å lene seg tilbake og nyte. Det vil si, dersom du greier. Sannsynligvis kommer du til å sitte ytterst på setet i store deler av filmen.