The Handmaid's Tale høyaktuelt
Einar Aarvig om den storaktuelle dramaserien
Har du ventet utålmodig på å få vite hvordan det går med Offred og de andre i Gilead? Du er ikke alene, men den 6. juni er ventetiden over.
The Handmaid’s Tale fikk mye oppmerksomhet da den ble introdusert i 2017, mye på grunn av seriens tema og brutale ærlighet. Men serien fikk raskt oppmerksomhet også for å være en bunnsolid kvalitetsserie, og priser og utmerkelser har haglet over serien.
Like fullt er The Handmaid’s Tale er en mørk, til tider regelrett opprivende fortelling om et dystopisk fremtidssamfunn. Så hvorfor gleder vi oss sånn til den nye sesongen 6. juni?
Se hva Einar Aarvig mener om den tredje sesongen
Fascinerende fortelling
Vi spurte Einar Aarvig, film- og seriekritiker og -skribent. Han starter med en rask oppsummering av seriens innhold.
– Vi er i en slags parallell nåtid, hvor det har vært en revolusjon hvor fundamentalistiske kristne har kastet ut demokratiet, og fått kvinner inn i slaveroller. Det er undertrykking, urettferdighet, menn blir drept, det er hengte folk i gatene … Alt basert på Margareth Atwoods roman fra 1985.
Temaet for serien er altså alt annet enn lystig. Likevel har serien tatt både seere og kritikere med storm, og hanket inn både Emmy- og Golden Globe-statuetter i fleng. Hvorfor lar vi oss fascinere av en så mørk historie? Aarvig tror noe av forklaringen er at vi kjenner oss igjen, tross alt.
– Den tar dystopien vi kjenner fra for eksempel «1984» og setter det inn i et kjønnsperspektiv. Og vi ser det helt fra bunnen, beveger oss aldri spesielt langt opp i næringskjeden i Gilead, dette nye systemet. I stedet kjenner vi nesten undertrykkingen hovedpersonene utsettes for på kroppen.
Engasjerende
Mye av appellen er nok altså det at serien går så tett innpå hovedpersonene, og forteller deres historie så bra og overbevisende at vi seere lar oss engasjere. Men Aarvig tror også serien ligger tettere opp mot virkeligheten enn det man kanskje tror.
–Serien toucher innpå helt reelle 2019-problemstillinger. Kanskje verden hadde blitt sånn som i The Handmaid’s Tale, hvis visse mennesker hadde fått viljen sin.
–Måten serien tar dette på alvor, og viser hvordan dette rammer de som er helt nederst i systemet, er noe av appellen, fortsetter Aarvig. Det følelsesmessige aspektet er nok viktig. Det at serien vekker så mye følelser, det er jo et kvalitetstegn i seg selv.
Vakkert og dystert
The Handmaid’s Tale forteller kanskje en dyster historie. Men den greier samtidig å fortelle historien på vakkert vis.
– Serien er visuelt veldig, veldig interessant. Det er en nesten en glede å nyte disse dystre bildene, som appellerer følelsesmessig. I tillegg er det ekstremt velspilt, særlig av Elizabeth Moss som er formidabel i hovedrollen, men også fra andre rollefigurer.
–Siden alle må holde ting så inne i seg er det akkurat som om alle går rundt og bærer på hemmeligheter, vi vet ikke helt hvem de var før katastrofen inntraff og slike ting. Serien er også veldig godt castet – det er ansikter man rett og slett liker å se på, sier Aarvig.
God grunn til å glede seg
Einar Aarvig tror vi har mye å glede oss til i sesong tre – og at serien kan holde det gående i mange år fremover.
–Serieskaperne har sagt at de vurderer å lage ti sesonger, og det skulle ikke forundre meg om vi får se mer av de som styrer i Gilead, mer opprør og kanskje til og med en slags happy ending etter hvert. Man kan nok absolutt glede seg til sesong tre, ikke minst fordi sesong to sluttet med en skikkelig cliffhanger. Regimet skal nok ikke styrtes helt ennå, men jeg tipper at det blir noen strimer av håp i sesongen som kommer nå.
The Handmaid’s Tale er altså langt ifra en serie for hele familien, men for de voksne er dette absolutt en av de bedre dramaseriene for tiden.