Meny

Det digitale bakkenettet

– fra utfordring til rekordgjennomføring

Erik Lahnstein, statssekretær i Samferdselsdepartementet, 1. desember 2009

Jeg er veldig glad for at vi kom frem til en løsning som ivaretar TV-seernes interesser.
Det digitale bakkenettet vil gi bedre tilbud og større valgfrihet for seerne.

Trond Giske, kultur- og kirkeminister, 1. juni 2006
(bilde: arbeiderpartiet.no)

Det spesielle landet

Har du noen gang kjørt Bergensbanen, har du helt sikkert tatt deg i å tenke på menneskene som la de første svillene over fjellene for godt over hundre år siden. Og du har kanskje følt deg heldig, som kan sitte inne i en varm kupé og se ut på landskapet du kjører forbi – enten det er snø, regn eller sol.

Norge er et ekstremt komplekst land, med høye fjell og dype daler. De høye fjellene har ofte kuldegrader, vind og isdekke, og det skal mye planlegging, mot og styrke for å jobbe med infrastruktur her til lands.

Dette var kanskje den største utfordringen NTV og Norkring sto ovenfor da Stortinget 26. februar 2006 vedtok med 84 prosent av stemmene å gå inn for en utbygging av det digitale bakkenettet. Norges topografi, i tillegg til spredt bosetting og en vinter med snø og is store deler av året, byr åpenbart på solide utfordringer, både når det gjelder å skape dekning i tråd med kravene som var satt – og med tanke på at utbyggingen skulle skje raskt.

Å jobbe med metall i ekstrem høyde i 20 minusgrader, stiv kuling og snø, lar seg vanskelig gjøre. Å jobbe i mørket er også vanskelig, og mørket ligger som kjent over store deler av Norge vinterstid. Dermed ble årstider, vær og temperatur viktige faktorer i utbyggingsplanen.

 

Årstider, vær og temperatur var viktige faktorer i byggingen

Den første antennen

Bjerkreimsenderen står på toppen av Moifjellet, nærmere bestemt Urdalsnipa i Rogaland. Urdalsnipa, som er hele 561 moh., noe som er høyt i Rogaland, er et velkjent turmål for mange i området. Turen består av fjell, daler og flatt jær-landskap, og når man når toppen etter klatring i veldig bratt terreng mot slutten, har man en fantastisk utsikt over landskapet – Jæren og Rogaland.

På denne toppen var den nye antennen på tre tonn klar for å løftes på plass på toppen av masta på Bjerkreimsenderen onsdag 23. august 2006. I løpet av to dager, ved hjelp av spesialbestilt helikopter, smarte hoder og rå muskelkraft, fikk den ene av Rogalands to hovedsendere ny antenne.

Per 23. august 2006 skal i alt 452 antennepunkter få nytt sendeutstyr som vil gjøre dem i stand til å spre digitale fjernsynssignaler utover Norges land. I tillegg skal det bygges et satellittskyggenett med 400 til 800 mindre antennepunkter for de som ikke nås av de opprinnelige antennepunktene. Nærmere hundre prosent av befolkningen vil kunne ta imot signaler fra disse punktene samlet.

I løpet av to år vil utbyggingen være ferdig, og et drøyt år etter at Bjerkreimsenderen var den første til å få den nye antennen, var den også den aller første til å sende digitale TV-signaler gjennom eteren 1. september 2007.

De første signalene

(Bilde fra elektronikkbransjen.no)

Daværende samferdselsminister Liv-Signe Navarsete og kulturminister Trond Giske fyrte av i startpistolen den første dagen i september 2007. Startskuddet markerte det digitale bakkenettet for åpent – samtidig som det også startet nedtellingen til slukkingen av det analoge bakkenettet seks måneder og fire dager senere.

Rogaland ble lakmustestfylket for RiksTV. Ville rogalendingene skaffe seg utstyret som skulle til før det analoge nettet ble slukket 4. mars året etter? Man antar at rundt 40 000 husholdninger i fylket til nå hadde hatt antennemottak. Var kjennskapen til det som var i ferd med å skje tilstede hos samtlige? Og var alle klar over fordelene med digitalt versus analogt?

Rekrutteringen

At NRK skulle lansere en ny kanal – og for øvrig for første gang være i stand til å nå ut til alle med hele TV-tilbudet sitt, i tillegg til at TV 2 ville gå fra å dekke 92 til nærmere hundre prosent av husstandene i landet, var helt klart en gulrot for mange – og noe som ble brukt for alt det var verdt. Svært mange, spesielt de som allerede lå i skyggelandet, ville få bedre signaler og bedre bilde – og omtrent samtlige av de som tidligere benyttet seg av det analoge bakkenettet ville få flere kanaler enn de hadde.

Mens det i Rogaland alene var rundt 40 000 husstander på det analoge bakkenettet, var tallet for hele landet mer uvisst. Men at det analoge bakkenettet ble brukt av mange, var det ingen tvil om. 430 sendepunkter i tillegg til 531 småsendere i satellittskyggen skulle forsyne samtlige av disse med signaler (til sammenlikning har vårt flate naboland Danmark kun 47 sendere) – i noen tilfeller ble en skyggesender satt opp for å gi én enkelt husstand TV-dekning.

98 prosent av de norske husstandene skulle innen utgangen av 2009 ha tilgang på det digitale bakkenettet. For å få TV-signaler måtte de også ha riktig antenne og i tillegg være villige til å anskaffe dekoder og for øvrig skjønne hva de måtte gjøre. Det var en stor rekrutterings- og folkeopplysningsjobb som måtte gjøres – og som ble gjort.

Slukkingen

4. mars 2008 skulle de analoge signalene i Rogaland til pers; sendesjef i NRK, Oddvar Kirkbakk, sto klokken 11.30 klar for å slå av den analoge NRK-senderen på Bokn hovedsenter, mens kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy i TV 2 på sin side var klar for å skru av TV 2-signalene nøyaktig ett minutt etter kollegaen. Det var mye pressefolk til stede – og de var alle klar over at de var vitne til et historisk øyeblikk og en viktig milepæl i bakkenettprosjektet.

NTV var godt rustet til denne dagen, og hadde lagt en beredskapsplan der alle typer scenario var dekket – de hadde etablert en beredskapsgruppe bestående av teknisk ekspertise og informasjonsfolk fra NRK, TV 2, Norkring, RiksTV og NRK. Disse befant seg fra morgenen av i beredskapsrommet, der de ventet spent på telefoner fra illsinte rogalendinger.

Klokken ett ringte telefonen. Et par husstander hadde svart skjerm. Litt senere ringte en gammel dame som hadde problemer med tilkoblingen. NTV rykket ut. Men mens det kokte i butikkene og på informasjonstelefonen til RiksTV, var det stille på beredskapsrommet. Selv da klokken passerte barne-TV, TV 2-nyhetene og senere Dagsrevyen, var det stille. Beredskapstroppen kunne puste lettet ut – eksamen var bestått.

Tirsdag 1. desember 2009 ble det analoge bakkenettet i den siste av de 12 regionene, nemlig Troms og Finnmark, slukket – to år og tre måneder etter den første slukkingen i Rogaland. Den store begivenheten fant sted i en lavvo i Kautokeino, der statssekretærene Lotte Grepp Knutsen (Ap) og Erik Lahnstein (Sp) fikk æren av å foreta selve slukkingen. Pulsen på informasjonskonsulent i NTV, Torgald Sørli, var nok markant lavere denne gangen enn 1. september to år før; det lå ti andre slukkinger i mellom den første og den siste, som også hadde gått smertefritt for både utbyggere, beredskapstropp og ikke minst TV-seere.

Det spesielle landet

98 prosent av landets husstander kan i dag ta imot det digitale bakkenettet. 90 prosent av den øvrige delen av landet kan det samme – hvilket betyr at du mest sannsynlig får inn TV-signaler med vanlig antenne på hytta, i bobilen, i campingvogna, i båten – eller der du vil sette opp en antenne og en TV. Og ser du deg rundt der du sitter nå, tør jeg nesten banne på at du ser et fjell, en knaus, en dal eller noe annet som gjør Norge til det landet Norge er: Et kupert, langstrakt, værforvirra og spesielt land.

I løpet av to og et halvt år fikk folk i fylke etter fylke tatt i bruk det nye nettet før det analoge NRK- og TV 2-nettet ble slukket. Utbyggingen blir stående igjen som en av de mest omfattende utbyggingene og overgangene i Europa, på desidert kortest tid. Og det er dette som nærmest får en til å tro at det virkelig ikke er den ting vi ikke kan her til lands, til tross for topografien, enten det er å bygge infrastruktur, mobildekning og TV-signaler til samtlige – eller å bygge jernbanespor på tvers av vidder og fjellandskap.

Faktaboks

Det digitale bakkenettet

NRKs TV- og radiokanaler er fritt tilgjengelig i det digitale bakkenettet, mens alle øvrige kanaler og innhold er en del av RiksTVs tilbud. RiksPakken er vår største og mest populære kanalpakke.

RiksTV AS og Norges televisjon as (NTV) er to uavhengige selskaper, med ulike ansvarsområder:

  • NTV har ansvaret for utbygging og drift av den tekniske plattformen.
  • RiksTV er tjenestetilbyderen i nettet og tilbyr TV- og underholdningsløsninger for folk over hele landet. Dette i konkurranse med andre TV-distributører som bruker kabel, bredbånd og satellitt som distribusjonsplattform.

Konsesjon