Fjernsynet er den nye tavla

Det er stor grunn til å tro at alt var mye bedre før i tida. Absolutt alt. I alle fall hvis vi skal lytte til hjertesukkene som stadig sendes over kaffekoppen i kantina. Det klages over det meste, men ofte går det ekstra hardt utover dét 68-erne og deres etterfølgere ser på som inaktive og passive ungdommer. Fjernsynet har skylda. Fjernsynet, datamaskinen, nettbrettet, mobiltelefonen, og sikkert et nytt produkt som snart skal lanseres. Men hva sier egentlig seriøs forskning om dette?

Det finnes flere aktuelle studier og mange forskere som arbeider med temaet. Disse bidrar til å nyansere det dystre bildet som av og til tegnes opp. For øvrig har også Medietilsynet gjennomført og relativt nylig publisert en interessant undersøkelse som tar for seg barn og unges medievaner. Blant annet viser den at denne gruppen er interessert i nyheter – hvem hadde trodd dét? I hvert fall ikke bestemor og bestefar, og sikkert ikke alle foreldre heller. Lærerne, derimot, vil nok nikke gjenkjennende til funnet.

I skolen benyttes nemlig såkalte IKT-verktøy aktivt som læringsplattform på de fleste trinn. Faktisk har de store TV-kanalene egne klipparkiv som nettopp er tilrettelagt og tilpasset bruk i undervisningen. Dette tilbudet er et resultat av ny kunnskap som viser at barn og unge ikke bare bruker fjernsynet som et underholdningsapparat, men også som et virkningsfullt medium for læring. Læring på barn og unges premisser med et språk de forstår i en innpakning som appellerer til dem. Det gjør læring gøy, og når det er gøy er det enklere å forstå og huske. 

Dette er en stor forskjell fra bare et par tiår tilbake, da barne-TV var det eneste, og skulle de minste få se mer enn dét måtte det bli et program med Dan Børge Akerø. Alt annet var enten for vanskelig å forstå eller potensielt traumatiserende. Var ikke alt bedre før likevel? I alle fall ikke absolutt alt. Med bakgrunn i egne erfaringer er det ikke rart at 68-ere og andre dinosaurer er engstelige for barn og unges medievaner.

Trenden viser imidlertid at alle store aktører, i dette tilfelle TV-kanalene, har egne tilpasninger av pakketilbud og programkonsepter som tar utgangspunkt i blant annet oppdatert kunnskap og et ønske om å legge til rette også for den yngre målgruppen på deres egne premisser.

Kanskje er det derfor på tide å akseptere trenden, og heller søke kunnskap om TV-tilbudet for de minste. Det viser seg nemlig at bruken øker i takt med barnas alder, også i skolesammenheng – og TV og datamaskin eller nettbrett framgår som det klart foretrukne alternativet. Avisene taper denne kampen også.

Kilder: Medietilsynet, Senter for IKT i utdanningen, NRK Skole, TV 2 Skole